Latina LatinaØyvind Kolobekken, Hagegata 41, 0653 OSLO
DET ER MED BEKLAGELSE jeg leser QSL-spalta for tida. Skal jeg tro det jeg ser der kommer det nesten ikke post fra Latin-Amerika hit til landet lenger!
Muligheten er naturligvis tilstede for at folk sitter på LA-QSL som de ikke melder fra om, men jeg tviler på at dette er en utbredt praksis. Årsaken er snarere at mangel på respons gjør at vi mer eller mindre har sluttet å rapportere LA-stasjoner.
Når svarprosenten for lengst har passert smertegrensa, skal det høy moral til for å fortsette med rapportskriving.
Bildet blir heller ikke lysere av at antallet aktive radiostasjoner i tropebåndene viser en stabil nedadstigende kurve. Dette er trolig en situasjon vi bare blir nødt til å innfinne oss med, men en én ting er likevel sikkert; håpet lever videre og i meningsløshetens grenseland ser jeg intet alternativ til lytterrapporten.
Tidligere i år var Cusco gjenstand for oppmerksomheten her i América Latina. Denne gangen skal vi bevege oss litt lenger sør i Andesfjellene og konsentrere oss om hva som foregår rundt den legendariske Titicacasjøen.
Men først noen interessante nyheter som kommer fra en våryr Ole Forr på Frya:
LAGO TITICACA, TITICACASJØEN. Navnet alene er tilstrekkelig til å få enhver Andesfreak til å gispe av fryd. Og når sant skal sies er det litt av en sjø! 180 km lang og med en gjennomsnittlig bredde på 56 km utgjør den ikke mindre enn 8.500 kvadratkilometer.
Til sammenligning kan opplyses at vår egen stolthet Mjøsa er på skarve 368 km2. Den maksimale dybde er 227 m. På altiplano, høysletta, på grensa mellom Bolivia og Peru ligger den og funkler i eventyrlig blått.
Om vannet er så reint og tiltalende som det ser ut til er vel heller tvilsomt. Området rundt sjøen er tett befolket, og forurensningen er økende. Selv om det finnes mindre innsjøer i enda større høyde i både Chile og Peru, regnes Titicacasjøen, som ligger 3.810 m. over havet, å være verdens høyest beliggende hvor fartøyer av noen størrelse er i fart. Alle har sikkert sett bilder av de karakteristiske sivbåtene på sjøen, og det var indianere herfra som i 1970 bygde Tor Heyerdahls RA II. Velkjent er også de flytende øyene til Urosindianerne.
Dette er flere titalls relativt store øyer som rett og slett er laget av siv! Denne særegne bosetningen trues nå av en stadig økende turisme. Ellers finnes det flere større naturlige øyer. Eksempelvis Taquile, hvor det har bodd mennesker i mer enn ti tusen år.
La meg også nevne Isla del Sol og Isla de la Luna (beliggende i boliviansk farvann) med sine mange inkaruiner.
Siden forhistorisk tid har aymaraindianerne holdt til ved Titicacasjøen. Quechua’ene her kom til mye seinere.
Titicacasjøen har mye mystikk og urgamle myter knyttet til seg og inkamytologien forteller at Manco Capac og søsteren Mama Occlo, barn av solguden Inti og grunnleggerne av inkariket, kommer fra Titicacasjøens dyp.
Oversatt til norsk betyr navnet puma av stein. Det har seg visstnok slik at sett i fra luften ligner sjøen på formen til nettopp en puma.
Som nevnt i en tidligere artikkel forekommer pumaskikkelsen også i utformingen av Cusco, inkaenes hovedstad. Hvordan fortidens beboere av altiplano evnet å skue Titicacasjøen i fugleperspektiv er det flere enn jeg som undrer på…….
Selv om befolkningen her i høylandet for en stor del fortsatt lever som generasjonene før dem er presset utenfra økende. Masseturisme er allerede nevnt. Et annet stikkord er urbanisering. Det finnes flere byer i nær tilknytning til Titicacasjøen, men i en radiomessig sammenheng er det kun ett par tre som er av interesse:
PUNO er hovedstaden i departementet med samme navn. Byen ligger vakkert plassert ved Titicacasjøens bredd og innbyggertallet er rundt 80.000. Puno er kjent for sitt høye aktivitetsnivå når det gjelder musikk og kultur og er også universitetsby. Puno huser en rekke radiostasjoner, men kun et fåtall er hørt på våre kanter. Og så vidt jeg kjenner til er det KB som gjelder. La oss se på mulighetene:
4801 kHz Radio Onda Azul. Dette er den klart minst strabasiøse måten å sikre seg Puno på. Jeg skal ikke påstå at den til enhver tid er aktiv, men den logges da fra tid til annen.. Selv har jeg hørt den en rekke ganger under gryende sommermorgener. Lange direktesendinger fra støyende og opphetede musikkarrangementer virker å være en av stasjonens spesialiteter. Hvordan det ligger an med hensyn til svarvilje tør jeg ikke si, men i disse tider er det som kjent liten grunn til å stole på noen. Men for bare få år siden var det ingen sjeldenhet at lytterrapporter ble besvart med eget QSL-kort. Nøyaktig utfyllt med et ordentlig sinna stempel og det hele.
4923,7 kHz Radio Ondas del Titicaca. Her er vi bokstavelig talt på gyngende grunn. Så vidt jeg veit har det ikke forekommet noen troverdig logging av denne på flere år. Kanskje er den borte for alltid? Mitt eget forhold til Ondas del Titicaca er ikke det beste. Jeg har hørt den kun en gang i mitt liv. Og jeg glemmer det aldri! Da må vi helt tilbake til juli i 1986. Dette var en av de første lytternettene med min da nyanskaffede Grundig Satellit 600, og mottakeren ble genierklært der og da! I AM mode kunne jeg avlytte cd-seremonien . Noe trengt, men med en vakker og nesten klokkeklar id! Jeg var ikke sein om å få i vei rapporten, og flere påminnelser fulgte, men til min sorg ble det aldri noe svar. Smertelig klar over at ingen Peru-samling er i nærheten av å være komplett uten en slik juvel, har den verste skuffelsen likevel lagt seg, men jeg kommer nok aldri helt til å tilgi dem.
JULIACA er en travel industri og handelsby og med sine 140.000 innbyggere er den departamentets største. I nærmere fire tusen meters høyde over havet er de klimatiske forholdene en sak for seg. På dagtid skinner en sylskarp sol ned på et ørkenaktig landskap, og etter solnedgang er det bitende kaldt. Kanskje fører dette til at innbyggerne holder seg mye innendørs og lytter på radio? Det er i alle fall ingen mangel på radiostasjoner i Juliaca, men her på våre kanter trengs både dyktighet og flaks for å komme på talefot med dem:
3230,2 kHz Radio El Sol de los Andes. Dette er en stasjon som har vist et noenlunde stabilt aktivitetsnivå gjennom årene. Høres ved riktige conds, men som regel med labert signal. Jeg veit det har kommet svar til Norge, men det begynner å bli en stund siden.
3250,2 kHz Radio Qollasuyo. Denne var inaktiv i en årrekke, men fant veien tilbake en gang midt på nittitallet. Befinner seg på en vrien frekvens samtidig som jeg er usikker på om senderen fortsatt er i regulær drift.
5015,6 kHz Radio Juliaca. Her her vi også med en slitsom frekvens å gjøre. Det pleier å være mye ulyd i dette området. Radio Juliaca skal ha blitt reaktivisert etter et lengre fravær, men ellers er denne helt ukjent for meg.
Jeg kan huske at for noen år siden var det snakk om at en 5 kW kb-sender som hadde vært benyttet av AWR i Alajuela i Costa Rica skulle fraktes til Juliaca for å bli overtatt av adventistene der. Om dette kun var løse rykter, eller hva som eventuelt har skjedd med prosjektet har jeg ingen kjennskap til. Det er i alle fall ikke noe som tyder på at de har kommet på lufta.
Inntil nå har vi befunnet oss ved den del av Titicacasjøen som hører Peru til, men når vi først er i disse strøkene må vi naturligvis avlegge Bolivia et aldri så lite besøk også:
COPACABANA heter byen. Den ligger ved vannet, som den mer kjente Copacabana i Rio, men der opphører også likheten. Jeg leser i guideboka at dette er en vakker liten by som faktisk regnes for å være Bolivias religiøse sentrum. Pilgrimer i stort antall kommer hvert år til Copacabana for å besøke byens katedral hvor Virgen de la Calendaria befinner seg. Dette er landets viktigste helgenfigur, og historiene om dens helbredende kraft er utallige….
Det finnes ingen radiostasjon som opererer på kortbølge her så DX-messig er byen selvfølgelig rene katastrofen. Men det finnes en på MB:
1340 kHz Radiodifusora Copacabana er neppe innenfor mulighetenes rekkevidde, men send den likevel en vennlig tanke når du en sen nattetime vandrer over bandet og passerer Lisnagarvey på 1341….
Det er mai, det er vår og LA-sesongen er i gang. Hva mer kan vi forlange?
73 de Øyvind