Norges eneste "frequency manager":
Siden 1982 har Olav Mo Grimdalen hatt ansvaret for å planlegge og velge frekvenser slik at NRKs kortbølgesendinger når fram til lyttere over hele verden. Ved utgangen av april går han over i pensjonistenes rekker.
DX-News har møtt Post- og Teletilsynets mann, som ikke bare har vært en kløpper med frekvensene, men også en flott ambassadør for Radio Norway med den utadvendte og servicerettede måten han har skjøttet sin spesielle jobb.
- Visst er det vemodig å slutte, sier Olav. - Denne jobben er jo mitt livsverk, og jeg føler et stort ansvar for det jeg har bygd opp. Dessuten har jeg vært veldig heldig som har fått lov til å kombinere hobby og yrke på denne måten.
Olav forteller at han har bakgrunn som radiotelegrafist og radioamatør, og at han
blant annet har tjenestegjort ved Bodø kystradio og om bord på Christian Radich. Han kom
fra Skipsradioinspeksjonen da han begynte i sin unike jobb – den gang i Televerket, i
dag tilhørende "Seksjon for frekvensplan" hos Post- og Teletilsynet.
- Men nå er det visst omorganiseringer på gang igjen, sier han litt oppgitt. - Den offisielle stillingsbetegnelsen min er forresten førstekonsulent, men på engelsk bruker jeg gjerne "frequency manager". Det synes jeg er en flott tittel, smiler han.
Mye har forandret seg siden Olav tok fatt i 1982. I den kalde krigens dager var kortbølgen et kakofonisk mylder, hvor den sterkestes rett gjaldt. De store kringkasterne, spesielt i Øst-Europa, brukte megawatt på megawatt på et hopetall av frekvenser, samtidig som jamming og støysendinger var dagens orden.
- Den gangen kunne det være en 40-45 kollisjoner med andre stasjoner på sendeskjemaet til Utenlandsprogrammet. Russerne hadde tjue tusen kollisjoner og svarte ikke på henvendelser. Nå er det en helt annen verden. I forhold til tidlig på åttitallet, føles det som å være alene på båndet. Dessuten har vi et godt fungerende samarbeid med russerne og andre nasjoner, blant annet gjennom "High Frequency Coordination Conference", hvor seksti land deltar.
- Før jeg overtok, fikk Radio Norway om lag 20 lytterrapporter i måneden på de engelske sendingene. På dette tidspunktet lå nok også sendingene for lavt i frekvens. Etterhvert steg antallet lytterrapporter til mellom fem og seks hundre. Etter at de engelske sendingene ble nedlagt, får jeg ingen slike rapporter fra vanlige lyttere og DXere lengre, noe som var veldig nyttig. De som lytter på de norske sendingene, sender ikke rapporter.
- Jeg mener det var en stor tabbe å legge ned de sendingene som var et fint talerør mot den engelskspråklige verden. Man var flinke til å informere om alt som rørte seg i Norge og hadde bygd opp en fin kontaktflate. Jeg har skrevet til radiodirektør Tor Fuglevik i NRK og sagt hva jeg mener om denne nedleggelsen, brummer Olav.
- Jeg var heller ikke enig i at kortbølgesenderen i Fredrikstad ble stengt. Den burde vært beholdt som en reservesender. Dette fikk vi jo demonstrert nylig, da strømtilførselen til Kvitsøy sviktet. Vi la alt vi kunne over på Sveio, men et tyvetalls sendinger måtte stoppes. Jeg prioriterte de sendingene som jeg visste gikk godt gjennom, så vi nådde nok likevel ut med et tilbud til alle deler av verden, forteller Olav og bekrefter at det ble mye overtid i denne perioden.
Den kraftige økningen i lytterrapporter i løpet av hans regjeringstid, skyldes nok ikke minst Olav Mo Grimdalen selv. Han fikk frie hender da han begynte i stillingen og har sett det som en daglig utfordring å bygge opp og videreutvikle jobben. Han har vært svært åpen for nye impulser og ideer, og ikke vært redd for å ta i bruk nye hjelpemidler. I sin tid var han den første i Televerket som tok i bruk egen PC, og i dag bruker han internett svært aktivt i arbeidet.
- Jeg har bygd opp et nett på om lag 20 faste monitorer, fordelt rundt om i verden. Det er bare Afrika som ikke er fullt dekket. Dessuten har jeg fått tilgang til stadig flere fjernstyrte mottagere, blant annet i Italia, Holland, Sveits og i Sør-Amerika, sier Olav, og tilføyer at monitorenes innsats skjer på frivillig, ubetalt basis.
- Jeg utveksler også informasjon med samarbeidspartnere i tilsvarende stillinger i Canada, Israel, Japan og Østerrike. I tillegg lytter jeg litt selv også, både hjemme og på jobben, forteller Olav, som har en Icom IC-R70 på kontoret, koblet til en pisk som titter ut over Oslofjorden. - Dessuten hender det at jeg engasjerer lyttestasjonen på Ski til å hjelpe meg, f.eks. med fjernlytting, legger han til.
- Internett er et veldig flott hjelpemiddel. Med e-post kan du få svar på noen minutter fra hvor som helst i verden, noe som spesielt er en fordel f.eks. ved testsendinger. Dessuten har nettet bidratt til å gjøre jobben enda mere sosial og servicerettet. Jeg bidrar blant annet regelmessig til nyhetsgruppen "rec.radio.shortwave". Dette har vært populært, og jeg har fått mye hjelp gjennom dette, forteller Olav, som også sender ut et eget serviceskriv hver måned til sine samarbeidspartnere.
- Dersom kortbølgen skal ha en framtid på lang sikt, tror jeg bare det kan skje gjennom innføringen av digitale sendinger. Dette innebærer langt bedre lydkvalitet, noe som jeg tror er nødvendig for å vinne nye generasjoner med kortbølgelyttere som er oppvokst med kommunikasjon via satellitt og internett. Ulempen er imidlertid at digital kortrbølgekringkasting ikke har samme rekkevidde som den analoge.
- Nå til dags er kortbølgen helt ukjent for de aller fleste. Hvis flere hadde visst hvor enkelt det er å få nyheter hjemmefra hvor som helst i verden, bare ved hjelp av en liten lommemottager, tror jeg at dette hadde vært mye mer benyttet.
- Jeg kommer ikke til å kjede meg sjøl om jeg går over i pensjonistenes rekker. Jeg gleder meg til å ta opp igjen amatørhobbyen, friske opp telegrafien og snakke med folk på lufta igjen, sier Olav, som har kallesignalet LA3UV. - Dessuten har jeg hagen og mye annet å sysle med, så jeg blir ikke arbeidsledig.
Olav har egentlig siste arbeidsdag 30. april, men den dagen står det ingen klar til å
ta over. I skrivende stund er ikke engang jobben utlyst, og vi skjønner at Olav ikke er
helt fornøyd med situasjonen.
- Dette er en helt spesiell jobb hvor det ikke nytter å sette inn noen rett fra gata. Erfaring, for eksempel som radioamatør, er veldig viktig for å kunne gjøre de riktige vurderingene, sier Olav, som forteller at han føler et ansvar for lytterne og NRK/Danmarks Radio, og at han derfor kommer til å fortsette som innleid konsulent et par dager i uka for å holde hjulene i gang inntil en etterfølger har kommet på plass.
- Montro om det finnes mulige kandidater til jobben blant DX-News sine lesere, grubler Olav til slutt.
Lang erfaring som DXer og radioamatør, god kjennskap til internett – det skulle i hvertfall finnes noen DXLCere med disse kvalifikasjonene. Så kanskje denne selvstendige og helt spesielle stillingen kunne bli drømmejobben for en av dere, slik det har vært for Olav Mo Grimdalen?
Av –1099 Olav Nordli