América Latina

I ALLE ÅR LEVDE JEG I ET harmonisk samliv med min elektroniske skrivemaskin fra Canon. Praktisk talt uten primadonnanykker og trofast inntil det selvutslettende var den alltid tilgjengelig. Utover på 80-tallet var vi helt på høyden, og det forekom sågar at maskina ble gjenstand for rosende omtale fra velkvalifisert hold. Ingen skeive blikk og diskret hoderisting den gang. Det skulle komme seinere.

Etter som 90-tallet gikk sin gang ble det fra venner og kjente i stadig klarere ordelag gitt uttrykk for hvor håpløst akterutseilte vi var, min gamle Canon og jeg. Det var de nyfrelste datafreakene som uttalte seg.

Denne formen for mobbing kunne jeg saktens leve med, men verre var det de gangene jeg våget meg i forretningen for å kjøpe fargebånd og retteteip. Det oppgitte blikket fra den tidsriktige ekspeditøren når de nevnte museumsgjenstander ble bragt på bane var ikke til å ta feil av. Mens vedkommende var ute på lageret for å undersøke om slikt fortsatt fantes, krøp jeg bort i et hjørne, mens jeg sendte stjålne blikk rundt meg med samme følelsen som en 16-åring i polkø må ha.

Så gikk det som det måtte gå. På høstparten i fjor ble skrivemaskina bytta ut med en PC. Og siden den dag har alt som heter fred og hygge vært fraværende i mitt hjem. Som erstatning er angst og søvnløshet kommet. Og all plassen som udyret opptar! Med monitor, harddisk, tastatur, skriver, musmatte og en ledningsfloke som ikke ligner grisen, okkuperes totalt leilighetens største og beste bord.

Det jeg trodde jeg kunne i forhold til data på forhånd viste seg å være til liten nytte, så det ble å starte på bar bakke. Og helt enkelt har det ikke vært. De første dagene var jeg temmelig sikker på at jeg hadde tatt meg vann over hodet. Så fulgte en periode hvor den ene tingen etter den andre falt på plass så greit som bare det. Jøss, dette er ikke så gærn’t, liksom.

Helt til jeg en dag, på uforklarlig vis, greide å utføre noen merkelige øvelser som førte til at det ikke lenger var mulig å åpne WORD. Dermed måtte Office-97 reinstalleres. At skjermbildet med mellomrom har en lei tendens til å gå i lås, har også plaget meg mye. Men jeg har blitt en racer til å kjøre Scandisk.

Noen ganger opplever jeg følelsen av å ha glemt nesten alt jeg trodde jeg kunne, men disse stagnasjonsperiodene opptrår sjeldnere nå,- og varer aldri lenger enn en uke eller to…..

Og på førjulsvinteren kom jeg over en liten artikkel i avisa som ga meg en moralsk opptur jeg delvis flyter på enda. Det dreier seg om landets statsminister, Kjell Magne Bondevik, og hans manglende datakunnskaper. Han har heller ikke PC på kontoret sitt i regjeringsbygget, kan jeg lese. Nei, hva pokker skal han med PC på kontoret- tenkte jeg med en anelse skadefryd- når han likevel ikke er istand til å bruke den? Fattig trøst, javel, men kan en dataanalfabet statsminister styre land og folk, (noe det for øvrig er delte meninger om) bør vel jeg kunne takle mine mangler.

Ikke før hadde jeg begynt å beherske det mest elementære før det var tid for installasjon av ISDN-linje, ISDN-kort og internetts vidunderlige verden. Mer tenners gnissel naturligvis.

Flere ganger har jeg grepet meg selv i å sende lengselsfulle tanker tilbake til 1970 eller rundt der. Den tid jeg skreiv mine lytterrapporter til Bandeirantes og Recife med BIC kulepenn på løvtynt ulinjert luftpostpapir og utenlandsportoen var 90 øre.

Heldigvis er det medmennesker med dataerfaring som har forbarmet seg over meg og slik fått meg til å unngå å gjøre iallefall noen bommerter. I tillegg finnes det mye relevant litteratur på markedet, så jeg har lest det jeg har kommet over av datablader og brukerveiledninger. Noe som for øvrig har vært en blandet opplevelse. Vokabularet kan tidvis være temmelig irriterende.

Prisverdig nok å bruke det norske språk, men hva i helsike betyr "grensesnitt" egentlig? Eller "brukergrensesnitt"? Disse og tilsvarende begreper benyttes i stor utstrekning, - og jeg blir like sur hver gang jeg ser dem.

Når det er sagt må jeg også tilføye at jeg er iferd med å komme fram til den erkjennelse at de ikke er så reint dumme disse Windows-greiene til Bill Gates.

Samtidig er det mye som tyder på at nattesøvnen er på vei tilbake også. Sist natt sov jeg minst halvannen time…..

Den norske vinteren viser seg fra sin mest usympatiske side, den lave oljeprisen er tl stor bekymring og LA-sesongen er kun et vagt håp i det fjerne. Trøstesløst? Javisst! Derfor forlater vi det hele. Kom og bli med til Cusco, alle inca-byers mor!

CUSCO – verdens navle.

I følge legenden ble Cusco grunnlagt rundt år 1200 av Manco Capac. Dette kan også sies å være starten på det seinere så velkjente inkariket. Opprinnelig utgjorde inkaene en stamme bestående av ca. 40.000 individer bosatt i dalene rundt Cusco. På lik linje med andre stammer. Det er ikke mye vi veit om de par første hundreårene av inkarikets eksistens, bortsett fra at de var i stadig konflikt med sine naboer. I 1438 kom den dynamiske Pachacuti på tronen og dette betydde innledningen på en voldsom ekspansjonsperiode. Inkaene la i de neste tiårene under seg området fra Titicacasjøen i sør til Cajamarca i nord, og samtidig med dette foregikk en storslått utbygging av Cusco,- rikets hovedstad.

Det mest imponerende i den sammenheng er kanskje ikke de monumentale bygningene i stein aleine, men den nøye uttenkte planleggingen som lå bak. Det er ikke plass til å gå detaljert inn på denne byplanleggingen her, men Cusco ble faktisk utformet som kroppen til en puma! Eksempelvis var pumaens hode festningsverket Sacsayhuaman og hjertet var det hellige Huacapata, en plaza for sermonier og religiøse ritualer. Herfra gikk fire veier ; en til hvert av hjørnene i imperiet. Eller Tawantinsuyo, (de fire himmelretningers land) som var det navnet inkaene selv brukte.Grensene ble hele tiden utvidet, og tidlig på 1500-tallet, under Huayna Capac, ble klimaks nådd.

Inkaenes rike strakk seg nå helt fra det sørlige Colombia til det som i dag er Santiago i Chile, og var på denne tiden den største statsdannelsen på den vestlige halvkule. Men det skulle ikke vare. Det oppstod indre stridigheter, og det Tawantinsuyo conquistadorene møtte var i full oppløsning. Dette er nok hovedforklaringen på hvorfor inkaene så lett lot seg beseire.

Pizarro og hans menn ankom Cusco i 1533 og det skulle ikke gå lenge før de satte i gang med plyndring og ødeleggelser av byens praktfulle skatter.

Inkaenes imperium var ruinert, og de europeiske inntrengerne tok til å bygge en spansk by i Cusco. Et kraftig jordskjelv la i 1650 store deler av byen i ruiner, men det ble lagt betydelige anstrengelser i gjenoppbyggingen, og Cusco gjenoppstod, - som kanskje den vakreste byen i den nye verden.

I dag har Cusco ca. 300.000 innbyggere og er Perus største turistattraksjon. Du har ikke vært i Peru om du ikke har vært i Cusco! I byen finnes en rekke unike kirker og palasser fra spanjolenes tid, men rester av inkaenes steinkonstruksjoner er også til stede over alt. Og ønsker du å se mer stein, er Cusco et utmerket utgangspunkt for en solid fottur til det mystiske Machu Picchu.

En rask gjennomgang av WRTH’n viser at det finnes ikke mindre enn ni kortbølgestasjoner med adresse Cusco by,- hvorav rundt halvparten er hørt i Norge.

Mellombølgen derimot, stiller jeg meg mer tvilende til. Så la oss holde oss til KB og se hvilke muligheter som finnes der:

4845 Radio Lider kan jeg aldri huske å ha sett logget noe sted.

4855.4 Radio La Hora. En ordentlig nomade som gjennom årene har operert på en rekke frekvenser i 60-meter’n. Ser nå ut til å ha slått seg til ro igjen her. Radio La Hora er helt klart den enkleste måten å sikre seg Cusco på. Høres ganske ofte og Gerente General Dr. Edmundo Montesinos G. pleier å være flink til å svare. Nå ser jeg imidlertid i danske Shortwave News at en ny mann har overtatt sjefsrollen.Carlos Gamarra Moscoso, som han heter, er selv ikke ukjent med DX-ing. Han lover å svare på lytterrapporter han også, så dette ser bra ut.

4965.8 Radio San Miguel. Jeg veit at denne er hørt, men pleier ikke å oppta plagsomt mye plass i loggbøkene våre.

5056.2 Radio Onda Imperial. Flott navn! Ellers gjelder samme kommentar som ovenfor.

5083.7 Radio Mundo. Denne har jeg hørt selv ved flere anledninger, men aldri med såpass signal at det har latt seg gjøre å få istand noen lytterrapport.

6087.9 Radio Chasqui. Noen som har peiling på denne? Helt ukjent for meg.

6090.8 Radio Universal kan jeg heller ikke tro er logget her hjemme.

6173.8 Radio Tawantinsuyo. Også listet på 4908. Den ble jevnlig hørt på begge frekvenser for en del år tilbake, men er langt fra så vanlig nå. Flere svar til Norge den gang .

6203.7 Radio Cusco. Offisiell qrg er 6195 kHz, men for noen år siden kom den plutselig og la seg til her. Heldige er de som fekk nyte godt av Raul Siu Almontes flotte svarsvilje. Så lenge det varte. I det siste er jeg redd det har vært så som så med både QSL og hørbarhet.

Det var Cusco det. Som det skulle gå fram er dette DX for folk som har vært oppe ei natt før. Her er det ikke noe gratis å hente. Ingen rabattkupong eller bonuskort er gyldig på denne arenaen. Om det finnes noen som kunne tenke seg å skjenke América Latina et aldri så lite bidrag, men som synes at tiltaket med skrivepapir og konvolutt blir i største laget, kan kanskje e-post være en mulighet: oekolo@online.no er adressa, og her holdes det åpent hele døgnet.

73de Øyvind InkaKolo