Av: Tore B.Vik
Så var det atter tid for reise mot nord. Denne gangen fra Gardermoen uten antydning til overvekt. Etter at jeg i fjor måtte betale for kilovis med coax, la jeg i sommer igjen mer coax på QTH. - Det var en aldeles fantastisk sommerreise i Finnmark med bl.a. besøk hos Bjarne i berlevåg. Da passet det bra også å rekognosere i terrenget omkring QTH i Repparfjorden.
Denne høsten var det meste på plass ved ankomst 6. november. Første antenne var på plass samme kvelden og i dagboken har jeg notert: Ingenting hørt.
Med på ferden denne gangen var to mottakere, Lowe HF-225E og AOR 7030 Plus samt to kassettopptakere. Lørdagen mer antenne, men like tomt i båndet. Til og med Vadsø fadet. - Da er det alvorlig! Siri på TV2 meldte om en skikkelig utblåsning på sola og at det ville bli fint nordlys i dagene framover. Det stemte. Jeg noterte praktfult nordlys.....
Først onsdag var det antydninger til NA med noen av de vanligste vestkyststasjonene og det ble optimisme i hytta. Etter to timer forsvant det hele i løpet av noen minutter og det var igjen tilbake til "normaltilstand".
Optimismen steg igjen fredag morgen,- først østkyst og senere utover dagen også vestkyst. Så i løpet av kvelden igjen et fantastisk lysshow på himmelen og alle radiobånd totalt døde.
Der stopper dagboken! Lytterforholdene tok seg ikke opp igjen fram til neste fredag da jeg reiste til Hammerfest for å ta ekspressbussen til Oslo på lørdag. Bussturen tar 30 timer!
Lytteforholdene var dårlige, men været var på den positive siden med klarvær og lite snø. Det ble tid til mange fine turer i fjellet med et lys vi ikke har maken til her sør. Fisk ble det også. Da jeg lastet inn på bussen lå det 15-20 kg fisk i bagasjen.
Da jeg planla turen var jeg klar over at solflekkaktiviteten var for oppadgående og at det var muligheter for en nedtur i forhold til fjorårets ekspedisjon. En ny erfaring er at når det skjer så er nedturen rask, mens oppturen tar lang tid.
Jeg planla også endel antenneforsøk hvor coaxbeveragen ble lagt til side på grunn av dårlige lytterforhold. Jeg fikk gode resultater med lang coax. QTH er slik at det kan gi bedre signaler med en antenne høyere opp mot fjellet og jeg trakk ut nesten 500 meter med coax. Med denne lengden dempes signalene, så jeg monterte en 10 dB forsterker i den øvre enden mellom antennen og coaxen. Spenning til forsterkeren (12V) ble sendt gjennom coaxen med pluss på innerleder og minus på skjerm. I mottakerenden hadde jeg en anordning som sperret for spenningen inn mot mottakerene uten å svekke antennesignalet. Og det hele fungerte.
Det store spenningsmomentet var om forsterkeren ville produsere uønskede signaler. Så langt som jeg kom denne gangen hadde jeg noen få uønskede signaler og jeg vil fortsette neste gang med å teste forsterkeren midtveis på coaxen.
Jeg gjorde også et forsøk med å styre et HF-relé i øvre enden av kabelen. Det fungerte ganske enkelt etter prinsippet spenning av og på,- altså en bryterfunksjon. Jeg kunne dermed fore signaler fra to forskjellige antenner til mottakeren via den samme kabelen. Dette fungerte bra.
Den store forskjellen fra november 1997 til 1998 var antall solflekker, fra 25 til bortimot 100. Erfaringene med nye antenneopplegg ble det positive utbyttet av turen Nå blir det ingen novembertur før solflekksmaksimum er passert og på god vei nedover igjen! Da er vi i 2003 eller 2004.