Til politisk behandling i Stortinget:
Av: Bernt Erfjord
Halvannet år er gått siden Radio Stella Maris leverte sin søknad om konsesjon for å etablere en eller flere AM-stasjoner i Norge. Dokumentet på 130 sider ble sendt til Kulturdepartementet i månedskiftet april-mai 1997.
Ekspedisjonssjef Roy Kristiansen sier til DX-News at departementet har konkludert med at fremtidig bruk av AM i Norge er en prinsippiell sak som må forelegges Stortinget. Dette har han meddelt Stella Maris.
- Hvis vi får klarsignal fra Stortinget om at AM kan gjøres tilgjengelig vil vi jobbe videre med saken, og lyse ut konsesjon eller konsesjoner på det åpne markedet, sier Kristiansen.
- Vi kan ikke gi RSM konsesjon over bordet uten at det skjer etter en offentlig utlysning. Selv om RSM her har funnet et område de ønsker å satse på, og tilsynelatende er alene om dette, må vi ha en formell behandling gjennom en konsesjonsrunde.
Kristiansen bekrefter at han ikke kjenner til andre som har ønsker å bruke AM, bortsett fra en søknad fra Radio Nordsjø i Halden og Radio Vest i Stavanger, som begge ligger endel år tilbake i tid.
- Vi ønsker å få saken avklart politisk iløpet av ganske kort tid. Allerede før nyttår tar jeg sikte på at vi har levert den til Stortinget. Vi fremmer ikke saken som en egen proposisjon eller melding, men inkluderer den i en annen sak, sier Kristiansen. Men han kan foreløpig ikke si noe om i hvilken sammenheng saken vil bli presentert.
- Jeg er skuffet over at ikke departementet kunne gi oss en slags pionér-status og gi oss sendetillatelse som en prøveklut for fremtidige konsesjonsutlysninger, sier Svenn Martinsen som er prosjektleder for
|
Svenn Martinsen |
Radio Stella Maris. - Slik jeg ser det burde alle som måtte være interessert i AM-kringkasting være meget vel klar over at Norge har hatt ledige frekvenser i en årrekke, og dermed har jo på en måte konsesjonene vært "synlige" om enn ikke i skriftlig form fra et departement.
- Men nå får vi forholde oss til at saken bringes inn for Stortinget. Vi har etablert kontakter mot det politiske miljøet for å gjøre våre syn gjeldende, og presse på for at det skal komme en avgjørelse. Jeg håper vi allikevel vil ha en gevinst av å ha brutt ny mark her. Vi har tross alt presentert et 130 siders dokument for departementet, og det ville være underlig om ikke premissene for en eventuell konsesjonsutlysning vil skjele litt til de forholdene vi har behandlet i søknaden vår. Slik sett har vi også et forsprang på eventuelle konkurrenter, ved at vi har etablert alle de forbindelsene som behøves, og har gjort unna grunnarbeidene. Vi er imidlertid realistiske, og regner med det vil gå litt tid før vi har konsesjonen i hånda.
- Vi jobber for fullt hele tiden, for å være best mulig rustet til å sette igang den dagen vi forhåpentligvis får klarsignal fra myndighetene. Vi pleier kontakt med alle aktuelle samarbeidspartnere, og besøkte nylig Paul Rusling og hans Worldwide Broadcasting Consultants med tanke på et formelt engasjement av hans firma. I tre år har vi hatt jevnlig kontakt med Paul på et mer uformelt plan, men vurderer nå om han skal engasjeres for å drive fram prosjektet.
Paul Rusling er en av Europas mest attraktive konsulenter innenfor prosjektering og gjennomføring av
 |
Paul Rusling |
radiovirksomheter. Vi kjenner ham i første rekke gjennom tidlige engasjementer i offshorestasjonen Laser 558, og prosjektet Baltic Radio International.
Sistnevnte prosjekt er faktisk et av svært få prosjekter Rusling har arbeidet med, som ikke har ført fram til resultater. Selv om BRI ikke er skrinlagt, er det lite fremdrift i akkurat dét prosjektet. Det har sine naturlige årsaker. Ingen store investorer tør å engasjere seg langsiktig i Baltikum nå.
Den siste tiden har Rusling jobbet 18 timer i døgnet med å gjøre ferdig konsesjonssøknaden til myndighetene på Isle of Man for Radio 279. Dette prosjektet har han arbeidet med gjennom flere tiår.
 |
Han er ganske sikker på å vinne prosjektet, men tar ingen sjanser nå like i innspurten. Det sier sitt at finansieringen av prosjektet ble ordnet i løpet av noen få dager. Det var sågar kamp mellom de store mediefinanshusene for å bli med i prosjektet.
Rusling har hatt prosjekteringsoppdrag for en lang rekke stasjoner. De fleste av de nyere hollandske stasjonene står på kundelisten, såsom Sky, 10 Gold, Veronica, Arrow og andre. Likeså er en rekke av de private radiostasjonene i Storbritannia med Virgin 1215 i spissen blant kundene. I løpet av de siste åtte årene har selskapet hans vært involvert i 16 ulike radioprosjekter. 14 av dem har ført fram til konsesjon.
Rusling sitter forøvrig på Europa-rettighetene til ganske revolusjonerende løsninger både av antenner og senderutrustning for AM. Det gir rimeligere og mer kompakte løsninger, noe alle parter er tjent med, ikke minst utfra miljøhensyn. Martinsen sier at han opplever en meget positiv holdning til prosjektet både fra Post og Teletilsynet som skal stå for godkjenning av utstyr og frekvenser, og fra Forsvarets Tele og Data tjeneste som har benyttet DECCA-anleggene som er ett av alternativene til lokalisering for en RSM-sender.
- Vi har registrert at Norkring nå vil benytte 153 kHz til sin sender på Nordkapp. Dette er også vårt primærvalg, og vi vil gjerne inn i en konstruktiv dialog med Post og teletilsynet og Norkring, for å avklare nettopp frekvensspørsmålene, sier Martinsen.
Så langt Radio Stella Maris.
Det er et viktig politisk vedtak som nå skal fattes. Den offisielle holdningen til AM i Norge har i alle år vært styrt av Teledirektoratet og NRK, og holdningen har siden tidlig på 70-tallet vært nærmest å gjemme bort lang- og mellombølgen, til fordel for FM. Dette har også gjenspeilet seg i alle offentlige dokumenter som NOU, Stortingsproposisjoner og komité-instillinger i Stortinget. Spørsmålet AM er totalt neglisjert.
Fram til frekvensomlegginga i 1978 hadde Norge en hel rekke AM-sendere spredt utover landet, men har siden bygget det ned til en håndfull sendere. Hadde det ikke vært for sterkt press fra fiskeriinteresser hadde vi kanskje bare hatt en eller to AM-sendere igjen.
I dag gjenstår foruten "Europa"-senderene på Kvitsøy og Vigra bare et par mindre sendere nordpå. Fiskerorganisasjonene har holdt vedlike et krav om at NRK blant annet av sikkerhetsmessige årsaker skal sørge for tilfredstillende mottaking i havområdene våre. - Det kan bare skje ved hjelp av AM. Det er et resultat av dette presset som gjør at det nå arbeides med å erstatte begge de gamle AM-senderne nordpå med nye sendere.
Da NRK tidlig i 80-årene måtte dele radiohverdagen med private aktører, var det gjennom svake FM-sendere som etterhvert har vokst i effekt antall. De få forsøkene som har vært gjort av private for å få tildelt AM-lisenser er blitt møtt med en svært lunken holdning. Som oftest er det ikke engang kommet noe svar fra myndighetene!
Utenom RSM sin veldokumenterte lisenssøknad kjenner vi bare til to-tre andre søknader om AM-lisenser i Norge. Radio Vest i Stavanger sendte på 80-tallet en gang søknad om å få bruke mellombølge. Begrunnelsen skal ha vært å gi bedre dekning i sitt ordinære nedslagsfelt, og gi oljearbeidere i Nordsjøen en mulighet til å høre "lokalradioen" sin også på feltet. Søknaden var etter det vi skjønner relativt løs i kantene, og stasjonen purret ikke videre på saken. Den ligger antakelig i ei støvete mappe underst i et arkivskap i departementet ennå. Radio Nordsjø i Halden hadde også inne søknad om å få opprette en AM-sender noen år senere, men heller ikke denne førte til noe.
Det er forøvrig et paradoks at AM allikevel hele tiden er blitt tillatt brukt av studentradioer (UKE-sendere) i Oslo og Trondheim. I den sammenhengen har visst ikke frekvensspørsmålet vært så problematisk for myndighetene?
Anti-AM holdningen i Norge gjenspeiler seg også i det faktum at NRK var hyperraske med å rasere Kløftasenderen etterat den var bestemt tatt av lufta. Det sies at P4 hadde vist interesse for overtakelse, og akkurat dét var neppe NRK spesiellt interessert i.
Alle skylder på hverandre når det gjelder hvorfor det ikke lar seg gjøre å åpne for AM, og ingen har "orket" å ta beslutninger. Sånn sett må Kulturdepartementets holdning til RSM-søknaden tolkes svært positivt. At de faktisk vil presentere for Stortinget en idé om private etableringer på AM er i denne sammenhengen et stort skritt fremover.
P4s stilling i den norske mediehverdagen har vært et viktig stengsel for en videre utvikling. Myndighetene har vernet denne virksomheten gjennom å vedta at ingen andre skal få drive nasjonal kommersiell radio. Forpliktelsen tas meget høytidelig, selv om stasjonen på sin side ikke er like nøye med å oppfølge sin del av konsesjonsvilkårene. En kraftig AM-stasjon som det RSM søker om konsesjon for, vil fort kunne betraktes som en konkurrent fra P4s side. Dette til tross for at RSM har slått det klart fast i sin søknad at de har en målgruppe utenfor Norge.
Myndighetene har imidlertid i den senere tid begynt å stille strengere krav til både P4 og andre kringkastingsselskap om å oppfylle sine forpliktelser. Vernetiden nærmer seg en utløpsdato, og om ikke alt for lenge skal også konsesjoner fornyes. Det er også naturlig å stille spørsmål med hvorfor en delvis utenlandskeid mediebedrift som går så det suser økonomisk skal vernes for konkurranse.
Det har vært lett å avfeie AM-søkere med at Norge ikke har frekvenser tilgjengelig, at det må internasjonale avtaler til. Slike avtaler er tunge å få gjennom, har man sagt. I beste fall skyldes slike standpunkt uvitenhet. Norge har faktisk en rekke frekvenstildelinger som ikke benyttes. Mest graverende er at vi sitter på to ubenyttede høyeffekttildelinger for langbølge, 153 kHz og 216 kHz. Det er forøvrig morsomt å registrere at den største "konkurrenten" på 216, Monaco i sin tid nettopp tok seg til rette på frekvensen, i strid med internasjonale avtaler. Nå må "vi" innordne oss eventuelle interferensproblemer i forhold til dem!
Frekvenser er ikke noe man kan pakke inn i et skap og ta fram når man engang finner ut at det kunne være greit å benytte dem. Blir de norske frekvensene stående ledig stort lenger nå, risikerer "vi" å måtte gi avkall på dem. Vi ser allerede at andre liebhabere til frekvensene våre begynner å ta seg til rette. Et eksempel er Moskva-Taldom med 300 kW på 153 kHz. Denne er godt hørbar i Sverige på dagtid. Interessen i utlandet er stor for nyetableringer på lang- og mellombølge.
Det er flere bransjefolk som mener at den storstilte utbyggingen av DAB er en gedigen feilsatsing, og at det virkelig nyskapende skjer innen AM-teknologien, med digitale løsninger parallellt med eksisterende analoge sendinger.
Så står vi der da, med 153 kHz ubrukt i åtte år og 216 kHz ubrukt i tre år, begge med 1200 kW, samt muligheter for å bruke lokalkanaler som 1485, 1584 og 1602 kHz som ikke har vært brukt på tjue år, unntatt til korte studentukesendinger på 1485 kHz.
Tilsvarende har AM-bruken vært redusert i andre europeiske land, men er nå på full fart opp igjen. Storbritannia har i alle år vært konservative også i mediespørsmål. Der har det derfor vært like naturlig å tildele mellombølgefrekvenser som FM til lokale stasjoner. De har åpenbart heller ikke hatt problemer med å skaffe tilveie frekvenser. Det samme gjelder de siste par årene i Holland, hvor det er gitt en rekke nye AM-lisenser. Også Sverige har hatt planer liggende klare en tid for å lyse ut private konsesjoner for AM.