LA-redaksjonen er på plass igjen etter en lengre sommerferie. Nåja, sommerferie og sommerferie. Dette var sommeren som aldri ble noen sommer, og tar jeg ikke mye feil har nok ikke det som gjenstår av det vanvittige året 1998, mange sangene å by på heller. Det er fortsatt stor uro på verdens børser, vi aner det verste når det gjelder statsbudsjettet for neste år, og post fra LA er like hyppig forekommende som soldagene i årets juli-måned. Veien ligger åpen for høstdepresjoner av uante dimensjoner.
Jeg har levd såpass lenge at jeg husker 11. september 1973. Dagen da Chile ble gjenstand for militærkupp, og landets demokratisk valgte president, Salvador Allende, mistet livet. Jeg nevner dette fordi det er 25 år siden de dramatiske septemberdagene da general Augusto Pinochet og hans stab bombet seg til maktovertagelse i landet. NRK1 markerte anledningen ved å sende den meget gode dokumentarfilmen "Chile - det gjenstridige minnet". Jeg håper mange av dere så den. I disse tider hvor det meste dreier seg om såpeoperaer på de fleste kanaler, forekommer det heldigvis fortsatt at gamle NRK tar sitt ansvar på alvor og setter filmer som denne på sendeskjemaet. Men hvor lenge vil det vare?
Chile er ikke det landet som oftest figurerer i DX-News sine spalter. Etter at utenlandssendingene til Radio Nacional ble nedlagt for mange år siden, har det å få verifisert Chile faktisk ikke vært helt enkelt. De MB-orienterte blant oss kan i heldige stunder komme over Radio Chilena på 660 kHz, Radio Nacional på 1140 kHz, Radio Portales på 1180 kHz og Radio Corporación på 1380 kHz. Alle disse holder til i hovedstaden Santiago. I tillegg er Radio Belén i Puerto Montt en mulighet. Ut over dette blir det vrient, veldig vrient.
Det finnes en håndfull alternativer på KB også, og dette er et klart enklere valg enn MB, vil jeg tro. Radio Santa Maria fra Coyhaique høres av og til på 6030 kHz, og jeg veit at den har svart hit til landet. Fra samme by og på 6080 kHz sender Radio Patagonia Chilena, men denne er ikke ofte observert på våre breddegrader.
Det lysnet betraktelig for noen år siden da religiøse Radio Esperanza fra Temuco ble meldt på 6090 kHz. Pleier å være greiest på morgen eller tidlig formiddag i den mørke årstiden. Vær oppmerksom på brasilianeren på den samme frekvensen. Hyggelig nok har Radio Esperanza stått fram som en upåklagelig svarer - gjerne i form av en folder.
Siste skuddet på stammen er Voz Cristiana med adresse Santiago. Eierne er de samme som driver Christian Voice i Zambia, og senderutrustningen skal være det samme anlegget som Radio Nacional i sin tid benyttet. Stasjonen har vært på lufta i flere måneder allerede og er vel best kjent på høye 21550 kHz. Andre aktuelle frekvenser er 21500, 17680 og 6070 kHz. Merkelig nok har jeg ikke sett at den har sluppet et eneste QSL enda.
Vi forlater Chile og legger veien til nabolandet i nord, til Peru. Jeg deltok som vanlig i NorDX i fjor høst, og en av stasjonene som stod på programmet der var colombianske La Voz del Llano på 6115 kHz. Denne ble adskillig mer problematisk enn forventet, da en annen spansktalende LA på samme frekvens forstyrret kraftig. Under normale omstendigheter ville jeg ha irritert meg over denne QRMen, men da jeg raskt ble på det rene med at det var Radio Unión i Peru som ville ha et ord med i laget, var jeg lutter øre. Jeg er alltid på vakt når jeg værer draget av en peruaner, så selv NM kom i annen rekke for ei stund. Til slutt ble det både programdetaljer til NM og rapport til Radio Unión. Det er vel slikt som kalles å få både i pose og sekk?
Smertelig klar over den skrøpelige svarprosenten fra denne delen av verden, var det ingen overraskelse at QSLet uteble. Men man gir jo aldri opp, så i slutten av juli ble det sendt en liten påminnelse til Lima. Og mindre enn to måneder seinere lå svarbrevet i postboksen min. På den samme dag som presidenten i verdens mektigste nasjon, William Jefferson Clinton, var på alle verdens TV-skjermer for å forklare seg om sin noe ukonvensjonelle sigarføring.
Likevel var det nok "Certificado de Sintonia" signert Carlos A Gonzalez Solimano, Director Gerente, og et hyggelig brev fra sjefens nyansatte sekretær som vakte størst oppsikt her i huset. Sekretæren med det flotte navnet Natividad forteller at dette er første gangen hun sender brev utenlands og informerer meg om at Peru ligger i Sør-Amerika og at Lima er hovedstaden, Og i oktober er det lokalvalg i landet. Dama oppgir også sitt private telefonnummer, så nå kommer vel telefonregningene mine til å fyke til himmels.
I nostalgiens navn tillater jeg meg å komme litt tilbake til dokumentarfilmen jeg nevnte innledningsvis. Det var med vemod jeg opplevde gjenhøret med Folkefrontens mektige hymne "Venceremos". Jeg har den liggende selv et sted, i form av en singelplate mottatt fra Radio Berlin International, en stasjon som også forlengst har havnet på historiens skraphaug...