-1880 Bjarte K. Frønsdal, Solheims Tverrgate 12, 5037 Solheimsviken.
-1523 Hugo Grønli, Kalvhaugen 13, 8920 Sømna.
Vi rydder nå lageret for overskuddet av gamle DX-News. Du får overskuddsblader gratis mot dekning av portoen. Kr. 35,- inntil 1 kg (tilsvarer ca 15 blader), inntil 2 kg kr. 45,-. Prisene gjelder ved forskuddsbetaling, og kun for forsendelse i Norge. For bestillinger fra Norden, ta kontakt med Svein Olav Pedersen, Industriveien 4, 4560 Vanse for nærmere prisangivelse og betalingsmåter.
Du kan angi hvilke årganger du er interessert i, men vi kan ikke garantere at det er mulig å fremskaffe dem komplett. Enkelte utgivelser er vi helt tomme for, og vi holder også tilbake en rest av de resterende, med tanke på ordinært salg. Vi har eksemplarer av de fleste utgivelsene de siste ti år.
Nok en gang er de skandinaviske sendingene fra Voice of Russia blitt redusert. Fram til i vår kunne du hver ettermiddag høre en halvtime, enten på svensk eller norsk. Nå er det redusert til en kveld i uka for hvert av språkene. Svensk hører du fredager, norsk på tirsdager.
Det er vel bare et spørsmål om tid før også disse to halvtimene går over i historiebøkene.
Egnet for båndrapportering og som opptakskassetter (58 minutter). Jeg har kjøpt inn et større parti, og kan tilby 100 stk. for kr. 395,- inkl. porto innen Norge! Kontakt -1049 Arnstein Bue, Stokkanhaugen 5, 7048 Trondheim. e-post: arb@icl.no. Fax: 7289 0589, tlf: 7393 2255 (privat)
Selv om påmeldingsfristen forlengst er ute, kan du ennå rekke å bli med på årets nordiske mesterskap i DX-ing, som arrangeres av Halmstad KV-Klubb i tiden 25. til 27. september. Betal umiddelbart NOK 95,- til Christer Brunström, Kungsgatan 23, SE-302 45 Halmstad, Sverige på norsk girokonto 08061984012.
For deltakere i andre land gjelder andre gironummer. Ring gjerne også Christer på telefon 00-46-35-108090 for å forvisse deg om at du får papirene i tide.
Vi minner om denne europeiske DX-konkurransen, som foregår i tiden 25. oktober til 1. november. Deltakeravgiften er beskjedne 20 kroner. Kopi av konkurranseregler kan får mot returporto fra H-red.
Det er langt fram, men 5.-17. januar 1999 er det duket for ny A.I.R. Contest "Attilio Leoni", den årlige DX-konkurransen arrangert av vpåre italienske kolleger. Informasjon om konkurransen får du fra A.I.R. Contest 1999 c/o Pecolatto Bruno, via Soana 13, I-10085 Pont Canavese (TO), Italy, evt på e-post pecolatto@eponet.it
Allan Weiners KB-stasjon WBCQ er nå igang med testsendinger. For anledningen er dette en lovlig stasjon i motsetning til Weiners tidligere forsøk på skipsbaserte stasjoner. Sjekk 7415 kHz rundt midnatt. Fra 1. september er WBCQ tildelt denne frekvensen for tiden 2200-0600 UTC. http://www.frn.net/grapevine/messages/7362.html
Ifølge Glenn Hauser, som har sine opplysninger fra Monitoring Times' redaktør Rachel Baughn, ble Weiners siste radioskip, Electra solgt på auksjon i juli. Electra var siste skudd på stammen av Weiners forsøk på å få til en ny offshorebasert radiostasjon i Karibien. Etter masse uhell og utsettelser, satte endelig radioskipet kurs for mellomamerika på forsommeren, men igjen forfulgt av uhell var skipet innblandet i en skipskollisjon, og skal nå være solgt til skrap.
14. september stopper United Christian Broadcasters utsendelsene fra Kaliningrad på 1386 kHz. Dette fordi man nå ekspanderer og vil satse mer offensivt mot Storbritannia og Irland. UCB skal være på mellombølgen 24 timer i døgnet, og akkurat nå er nyinnkjøpt senderutstyr på vei til de ulike senderlokasjonene.
Om ikke lenge vil UCB få to russisk-lisensierte frekvenser rundt 549 kHz til å sende på dagtid. På kvelds- og nattestid må man over på to frekvenser rundt 1593 kHz. M.a.o. betyr det at både UCB Europe og UCB Cross Rhythms skal ut på mellombølge. Begge sender i dag 24 timer på Astra-satellitten (bak TV-bildet til Sky Sports 1).
Kortbølgesendingene har man kuttet ut, men langbølgesendinger fra Isle of Man er en sak som UCB fremdeles jobber aktivt med. Denne saken er ikke klar fra radiomyndighetenes side enda. /UCB direkte via Eivind Motland/
Klingenfuss Publications har nå skaffet seg egne redaktører for den årlige kortbølgelista som finnes både i trykket versjon og som CD-ROM-plate. Hans Weber i Göttingen, Tyskland skal ha ansvaret for å ajourføre pplysningene for de internasjonale kortbølgestasjonene, mens Bob Padula, Australia skal sørge for de nasjonale KB-stasjonene i tillegg til clandestine-stasjoner.
Abu Esayas, P.O. Box 9, Meki - East Shewa, Ethiopia.
Decca-senderen på Hodne utenfor Klepp er demontert. Senderen, som ble brukt til utility-virksomhet, har stått ubrukt en god stund til fordel for satellittnavigering.
- Det er vel litt vemodig at den nå er borte, spurte journalisten fra Stavanger Aftenblad.
- Masta har vært et populært sted for fallskjermhoppere. Til tross for forbudsskilt og beslaglegging av hoppeutstyr, har hopperne alltid kommet tilbake, svarte de ansvarlige for Decca-senderen.
Men de innrømmet at demonteringen var spesiell, i og med at senderen kunne ses over store deler av Jæren. /Stavanger Aftenblad via Eivind Motland/
Takk og farvel var beskjeden fra Jon Hewson, sjef på Sun FM i Sunderland etterat morgenverten på stasjonen, Phil Holmes, sovnet etter 7-nyhetene og ikke våknet før en illsint sjef stod i døra en halvtime etter. - Dette programmet skal liksom vekke opp folk på morgenen, lød meldingen.
Streng irettesettelse og klar beskjed om at "dette var siste gang", var resultatet for plateprater Lisa I'Anson på BBC Radio One. Hun uteble fra sin sending under Radio One's Ibiza-weekend. I'Anson hadde åpenbart tilbragt for lang tid på nattklubb, og ble ikke "gjenfunnet" før lenge etter at sendingen hun skulle hatt var over. Og reisen til Ibiza, den må hun som straff dekke selv.
Myndighetene på New Zealand har bestemt at utenlandssendingene Radio New Zealand International skal fortsette, men må innstille seg på et budsjett som er 13% lavere enn før. 650.000 kroner mindre har stasjonen å rutte med i det kommende året. Med et totalbudsjett på rundt 5 millioner kroner, er dette et vesentlig beløp.
Ifølge nyhetssjef Walter Zweifel ved RNZI er reduksjonen dramatisk. Siden en stor del av stasjonens utgifter er faste, betyr den i realiteten en nedskjæring på en tredjedel av midlene som er disponible. Det innebærer at det må ganske merkbare tiltak til for å komme i økonomisk balanse. Utfallet blir ventelig at staben reduseres fra 12 til 9 personer (fem deltidsansatte som tilsvarer tre stillinger sies opp), den egenproduserte sendetiden reduseres fra 11 til 5 timer daglig, og kompenseres med relé av Radio New Zealands nasjonale program. Den totale tida stasjonen er på lufta reduseres dessuten med tolv timer på ukebasis, ved at man stenger litt tidligere om kvelden (formiddag UTC).
Sendingene på lokale språk til Tonga, Samoa, Niue og Cook-øyene kraftig, og vil heretter kun bestå av nyhetsbulletiner på lokal morgen. En hel rekke populære musikkprogrammer og feature-programmer vil forsvinne. Ppostkasse-programmet overlever åpenbart, men skal være flyttet til 2125 UTC tirsdager på 17675, torsdager 1735 UTC på 6145 og lørdager 1930 UTC på 9875. Postkasseprogrammet sendes forøvrig bare annehver uke. De fleste endringene trådte i kraft allerede fra 3. august.
Nedskjæringene er spesiellt sure å måtte gjennom i det samme året som stasjonen markerer sitt 50-års jubileum. 25. september 1948 gikk den første sendingen fra Titihi Bay på lufta, med en 7.5 kW KB-sender.
I motsetning til RNZI har BBC WS kunnet glede seg over en økning i bevilgningene fra det britiske utenriksdepartementet på hele 10%, fra 161 millioner pund i inneværende periode til 176 millioner pund for neste år. Tilsvarende beløp kan også ventes de følgende to årene. En tredjedel av beløpet er øremerket oppgradering av reléstasjonen i Oman som er nedslitt og trenger en omfattende utskifting av utstyr.
Selv med ti millioner pund ekstra i året, er ikke alle deler av BBC WS garantert fortsatt aktivitet. BBC har i realiteten hatt en nedgang de siste årene, og ledelsen hadde ønsket seg en ennå større tildelinger til selskapet for å kunne øke satsingen på TV-fronten og Internet. Caroline Thomson ved BBC er overbevist om at sendinger på noen språk vil bli lagt ned, men vil ikke si noe mer bestemt om hvilke og hvor mange. BBC WS sender i dag på 44 språk. Nå er ikke nedlegging av språkredaksjoner noe nytt fenomen. Tverrt imot er det ganske "normalt" ved en stasjon som BBC WS. Satsingen vurderes hele tiden ut fra internasjonale politiske forhold. Straks det er politisk uro i et bestemt område, trappes gjerne sendinger opp til dette området på bekostning av andre.
Herald Broadcasting Syndicate har nå solgt KB-stasjonen på Saipan, KHBI. HBS har lenge hatt ønske om å kvitte seg med sine KB-sendere etterat deres Christian Science Monitor ikke lenger hadde økonomi til å fortsette sine sendinger.
Selv om ingen har villet si det offisiellt, har organisasjonen i lang tid leid ut store deler av den tilgjengelige sendetiden fra KHBI til Radio Free Asia. RFA finansieres av den amerikanske regjeringen, langt på vei etter mal av Radio Free Europe.
Salget innebærer at RFA overtar driftsansvaret for to 100 kW KB-sendere og tre teppeantenner. HBS håper at de fleste ansatte ved senderanlegget vil kunne fortsette under sin nye eier. Salget inneholder også en avtale om at Christian Science Monitor skal leie endel sendetid fra RFA.
Overtakelsen har allerede skjedd. Hvorvidt RFA kommer til å be om endret kallesignal for stasjonen er uvisst, men det betyr neppe noe som helst siden stasjonen konsekvent vegrer å opplyse hvor de til enhver tid sender fra. - Som om det skulle være noe problem for kinesere og andre berørte parter å foreta peilinger av signalene. Sendingene fra Christian Science Monitor fra Saipan kommer nok fortsatt til å identifisere sendested.
Salget av KHBI frigjør ressurser for HBS, slik at de inntil videre ikke har noe hastverk med å kvitte seg med det resterende KB-anlegget sitt i South Carolina, WSHB.
Etter at Radio Free Tibet begynte å leie sendetid fra Litauens senderanlegg i Sitkunai i mars i år, har kinesiske støysendere begynt å jamme sendingen. Sendingen går for tiden 1300-1330 UTC på 9710 kHz.
Rimantas Pleikys er kjent DX-er og radioentusiast (involvert i Radiocentros, en av de første privatdrevne stasjonene i området), ved siden av å være parlamentsmedlem. Han har nylig forfattet en bok om nettopp støysending. Sjekk http:// www.is.lt/ratekona/jamming for mer informasjon om denne boka.
Med en PC utstyrt med internet-tilknytning kan du etterhvert fjernbetjene radiomottakere mange steder i verden. Ikke alle er like lett tilgjengelig, og gir deg adgang til bruk over lang tid. Det gjør imidlertid mottakeren i Stockholm som du "treffer" på http://www.javaradio.com Her kan du tune og justere på mottakeren mens du lytter. Men DX-ing er det da ikke?
Familien Mortensen på Skogsøy utenfor Mandal var sterkt plaget av et rådyr som kom om nettene og spiste opp blomstene og buskene i hagen. Rådyrene forsvant da Gerhard Mortensen hang en radio i et tre og satte på Nattradioen fra NRK.
- Tidligere i uka hadde vi radioen på i stua. Da la jeg merke til at rådyrene reagerte og ble litt vare. Der og da slo tanken meg. Hvorfor ikke skremme bort de vesle dyrene med nattradioen til P1, forteller Mortensen til Fædrelandsvennen. Han har også hengt noe av konas hår på buskene for å skremme bort rådyrene.
- De reagerer jo på menneskelukt, vet du, sier Mortensen. Han aner ikke hvor rådyrene er blitt av.
- Mulig de står litt lenger inne i skogen og lytter til musikken. NRKs radiodirektør Tor Fuglevik sier i en kommentar at han ikke vet hvor mange rådyr som følger P1s nattsendinger.
- Men la det i alle fall være klinkende klart: De skal slippe lisensen, sier han. /Fædrelandsvennen via Vårt Land via E. Motland/
Ikke før er fotball-VM over med spesialprogrammer på langbølge fra RFI, og private sendinger via to MB-sendere ved Paris, så dukker neste mellombølgetest på lufta. Denne gangen var det senderen i Lille på 1071 kHz (35 kW) som ble reaktivivert for ei uke i slutten av juli.
Offshoreradio-fanatikere begynte å sikle når de hørte "Man of Action" og "Crunchy Granola Suite", meget velkjente låter for dem. Testene kom imidlertid ikke fra et nytt piratradioskip, men fra den tidligere RFI-senderen som nå fransk Telecom åpenbart kan tenke seg å leie ut. Den belgiske TV-kanalen VT4 var oppdragsgiver for testene, som benyttet mellom 10 og 40 kW. VT4 drives av Scandinavian Broadcasting System, SBS. SBS driver bl.a. TV Danmark og svenske Kanal 5, og forhandler for tiden om et nært samarbeid med norske TV2.
Dersom VT4 skulle ønske å benytte seg av senderen i Frankrike, vil de måtte kjempe en kamp mot franske myndigheter som er meget proteksjonistiske med hensyn til nasjonale "eiendommer", så som frekvenser. I hvor stor grad de kan forsvare dette kontra sitt EU-medlemsskap er en annen sak.
Uansett er det sannsynlig at en eventuell bruk av denne og andre nedlagte MB-sendere vil bli vurdert ut fra hvem som er villige til å betale mest. Det er også andre interessenter som har vist interesse for testsendingen. Eksempelvis har kabelstasjonen Radio Flandria sagt at de kunne tenke seg å leie sendetid. Bak Radio Flandia står Peter van Dam og andre som var involvert i offshorestasjonen Radio Mi Amigo på 70-tallet.
I skrivende stund har VT4 innledet tester fra Orfordness utenfor Ipswich i England på 1296 kHz fra den 500 kW kraftige BBC WS-senderen. Også her med visse politiske undertoner. MB regnes av mange for å være en "nasjonaleiendom", og utleie er derfor en noe uklar sak. Det er krefter som mener at World Service's sendere bør underlegges samme bestemmelser som andre sendere i landet.
Den dårlige dekningen av norsk radio i havområdene nord for fastlandet er et stadig tilbakevendende spørsmål. I en årrekke har saken vært kasteball mellom fiskerorganisasjonene, NRK og flere departementer (Kultur, Fiskeri og Samferdsel). Alle har vært enige om at dekningen ikke er bra nok, men ingen har så langt vært villige til å ta kostnaden med å løse problemet.
Nå er det imidlertid igjen bevegelse i saksmappene. Før jul i fjor tok stortingsrepresentant Steinar Bastesen opp saken i spørretimen, og kulturminister Anne Enger Lahnstein kunne love at det forhåpentligvis snart kunne bli en løsning på problemet. Selve finansieringsbiten er ennå ikke endelig klar, men de impliserte partene venter nå på et konkret utspill fra Norkring som er bedt om å utrede saken.
Planene for å erstatte Vadsø Kringkaster med en kraftigere sender går flere tiår tilbake, til dengang AM fortsatt var et prioritert frekvensbånd i Norge.
Det nye forslaget går ut på at Norkring påtar seg å finansiere utbyggingen av en ny langbølgesender på Nordkapp, som de i sin tur skal leie ut til bruker som er NRK. Leieutgiftene er det meningen skal deles mellom NRK og Fiskeridepartementet.
Forprosjektet er ferdig, og det arbeides nå med en endelig kalkyle og fremdriftsplan som partene så forhåpentligvis skal enes om. Dersom oppdragsgiverene aksepterer Norkrings opplegg vil senderen kunne stå klar til oppstart allerede høsten 1999.
Senderen blir i størrelsesorden 100 kW, høyst sannsynlig på Tromsøs gamle frekvens 153 kHz. Denne frekvensen har større interferensproblemer enn Norges andre ledige LB-frekvens 216 kHz, men vil få større rekkevidde i forhold til effekt. Ønsket dekningsområde er til nord for Svalbard.
Sendestedet hvor den eventuelle langbølgesenderen blir plassert er det nedlagte DECCA-anlegget like ved Nordkapp. Her ligger forholdene godt tilrette, selv om det må gjøres store byggearbeider for å få til en tilfredstillende antenneløsning. Kompleksiteten (og prisen) avhenger om hvorvidt man skal ta høyde for fremtidig utbygging med digital-AM via senderen eller ikke.
Dersom planene for Nordkapp Kringkaster føres fram til et ferdig anlegg, vil Vadsø Kringkaster bli nedlagt, og Norkring ønsker da å fjerne installasjonene i Vadsø, noe fylkeskonservatoren har ytret seg mot. De vurderer å be om at antennemastene blir bevart som kulturminne. Lokalbefolkningen er imidlertid ikke enige i dette. Ifølge en rundspørring lokalavisa Finnmarken gjorde i Vadsø var svaret et relativt unisont "fjern rasket".
Delta Radio som innehar en lisens for 171 kHz har gitt opp planene om å få bygget sitt store senderanlegg på hollandsk jord i Appeldoorn. Motstanden fra lokalbefolkningen og miljøvernere har trenert saken over så lang tid at prosjektledelsen anser slaget for tapt. Nå utreder de i stedet muligheten for å bygge en kunstig "øy" noen kilometer utenfor Walcheren i sørlige Nederland. Der er det meningen å sette opp de to mastene på nærmere 400 meters høyde. Senderen som er på tilsammen 2.000 kW skal også få plass på øya. Anlegget blir noe enklere enn det som var planlagt i Appeldoorn, siden man nå får en bedre senderplassering med sjøvann på alle kanter, og kortere avstand til det primære målet, England.
Det virker som svarsprosenten stadig er fallende. Det er ikke så rart at dette er én av tjenesten som først ofres når effektiviteten og økonomien krever sitt. Og det er et faktum at radiostasjoner verden over sliter med mindre bemanning og strammere budsjetter. Når så stasjonene i realiteten har lite "bruk" for lytterrapporter, og de til en viss grad heller ikke alltid holder mål kvalitetsmessig, sier det seg selv at vi risikerer at stadig flere stasjoner slutter å svare på lytterrapporter.
Vi ser at endel stasjoner, særlig i USA ønsker å sende svar via elektronisk post. Dette har endel DX-ere tatt til etteretning og aksepterer e-brev som fullgode verifikasjoner, noe de selvsagt er. Men affeksjonsverdien til slike elektroniske tekster kontra brevark, klistremerker og QSL er naturligvis langt fra den samme. Muligheten for forfalskinger er selvsagt også langt større for en ren elektronisk tekst, hvis en skal trekke inn dette aspektet også.
Er det andre veier utenom stadig nedgang i svarsviljen? Kanskje DX-organisasjonene bør gå tyngre inn i problemet? Det har en tysk klubb gjort. Etter avtale med stasjonen har de fått trykket opp QSL-kort for Radio Tanzania Zanzibar. Denne stasjonen får stadig lytterrapporter, men har ikke hatt råd til selv å trykke QSL-kort. Nå har de fra den tyske klubben fått kort, og har til gjengjeld påtatt seg å bruke dem. Et særdeles bra initiativ, synes jeg.
P4 fortsetter å favne langt videre enn bare å være Radio Hele Norge. Nylig gikk man inn i Rozglosnia Harcerska, radiostasjonen til det polske speiderforbundet. Mange DXere husker sikkert denne stasjonen, som var på lufta allerede under kommunisttiden, og som i mange år sendte på kortbølgen. Avtalen innebærer at P4 skal stå for programmering og reklamesalg ved stasjonen, som i 1998 formidler FM-sendt pop og rock til Polens seks største byer.
I alle sine utenlandske engasjementer har P4 valgt å satse på helt andre formater enn den sviskemusikken som gir suksess her i Norge. Tidligere i år kjøpte man Radio M i Budapest, som skal sende klassiske musikk etter mønster fra Classic FM i England. I Sør-Afrika har jazzstasjonen "P4 Cape Town" vært på lufta i nesten ett år, og nylig startet man også opp i Durban. Stasjoner i Helsingfors og Praha er blant dem som vurderes for fremtidige ekspansjoner.
Hittil har utenlandsprosjektene ikke gitt økonomisk avkastning for P4. Mens reklameradiomonopolet i Norge gav svimlende 40 millioner kroner i fortjeneste første halvår i år, hadde selskapet P4 Radio International et underskudd på 1,1 millioner. P4 sin andel av underskuddet i den Norad-støttede stasjonen i Cape Town var hovedårsaken til dette - denne stasjonen tapte totalt over fem millioner i første halvår.