EDXC-98:
Av: Olav Nordli
Den siste helga i august var et femtitalls DXere og radiofolk samlet til EDXC-konferanse i Göteborg. Lørdagskvelden, da den tradisjonelle banketten skulle arrangeres, ble deltagerne samlet i buss og kjørt til - et geriatrisk sykehus. Og da festen gikk mot slutten, kom beskjeden: "Vi håper dere får en hyggelig siste time her på sykehuset!"
Nå ja, kanskje er ikke den internasjonale DX-sammenkomsten i regi av European DX-Council verdens fyrrigste forsamling. Og vel er gjennomsnittsalderen på vei oppover, som overalt ellers der DXere møtes. Men helt modne for hyllene på Radiomuseet, hvor resten av konferansen ble avholdt, er verken EDXC eller de frammøtte radiotene.
Dette museet, som drives på idealistisk grunnlag, er forøvrig vel verdt et besøk, selv om helhetsinntrykket var litt kaotisk og utstillingene lite pedagogisk oppbygd.
Undertegnede ankom konferansen ved lunsjtider på fredagen, et par timer etter at møtet var innledet. Dermed gikk jeg glipp av "Broadcasters’ Forum", hvor blant annet George Wood fra Radio Sweden stilte spørsmål om tiden er i ferd med å løpe fra internasjonal kortbølgekringkasting. Ved siden av George var Frans Vossen fra Radio Vlaandern som vanlig på plass ved konferansen, sammen med representanter fra ORF, Deutsche Welle og Radio Slovakia Int.
Blant DXerne var det merkelig nok bare en håndfull frammøtte fra vertslandet. Dermed var den klart største delegasjonen på konferansen finsk. Den mest langveisfarende gjesten var den kjente australske DXeren Bob Padula, og det var også tre deltagere fra USA. Dessuten var Italia, Storbritannia, Irland, Ungarn, Tyskland, Litauen og Danmark representert på konferansen, ved siden av H-red Bernt og undertegnede fra Norge.
Etter lunsj på fredagen var det klart for en heftig økt med foredrag og forelesninger som tæret hardt på kreftene - spesielt for de som hadde tjuvstartet med bli-kjent-fest kvelden i forvegen. Først viste den tyske DXeren Andreas Schmid lysbilder og fortalte om sin store samling av radiovimpler, før den nye WRTH-redaktøren David Bobbett holdt en orientering.
Etter at den gamle redaktøren Andy Sennitt sluttet, var det en stund fare for at denne DXingens bibel skulle opphøre. Redningen ble et engelsk selskap som kjøpte rettighetene til å utgi boka fra Bilboard i USA. Trykking i England vil bety at europeiske lesere kan se fram til å få 1999-utgaven så mye som en måned før enn det vi har vært vant til. Bobbett opplyste at neste års bok vil bli laget etter samme lest som årets utgave, men at man planlegger flere endringer og forbedringer i årene som kommer. Innspill fra oss DX-ere er ønsket.
Generalsekretæren i EDXC, Risto Vähäkainu, ledet så en gjennomgang av diverse EDXC-saker og en oppsummering av DX-året 1997/98. Deretter var det klart for et mammut-foredrag om radioens historie ved en elektronikkfrelst professor. Dette var forsåvidt interessant, men etter undertegnedes og mange andres smak gikk nok professoren minst én time for detaljert til verks.
Det var derfor en sliten og sulten gjeng som til slutt tok i mot representanter for Teracom, selskapet som står for utbygging og drift av kringkastingssenderne i Sverige. Teracom sponset konferansen og strevde litt med å overbevise oss konservative AM og FM-lyttere om DAB-teknologiens fortreffelighet og framtidsherredømme.
Det er mange flotte jenter i Göteborg. Ikke bare er de søte - enkelte muntert syngende eksemplarer av arten kan til og med finne på å shanghaie sjenerte DXere på buss nummer nitten fra Radiomuseet en fredagskveld, og attpåtil invitere på diskotek. Undertegnede takket selvsagt høflig men bestemt nei - det gjaldt jo å spare på kreftene til lørdagens konferanseprogram...
For neste morgen var det tidlig opp og ut på tur. Reisemålet var ultralangbølgesenderen i Grimeton, en times vei sør for Göteborg. Dette anlegget, som stod ferdig i 1925, ble bygget for telegrafi-trafikk til Amerika.
Hjertet i gnistsenderen er en vekselstrømsgenerator (alternator), som ble konstruert av den svenskfødte radiopionéren Ernst Alexanderson. Av et tjuetalls slike 200 kW-sendere som General Electric bygde rundt om i verden i tjueårene, er Grimeton det eneste anlegget som er bevart - like inntil de seks 127 meter høye antennemastene som står med 380 meters mellomrom.
Selv for oss som har et litt fjernt forhold til teknikk, var det fascinerende å bivåne hvordan man startet opp anlegget og øredøvende gikk på lufta på 16,7 kHz (altså en bølgelengde på 18.000 meter) med kallesignalet SAQ. Både Radiomuseet og Grimeton-anlegget bar bud om at man i Sverige har vært mye flinkere til å ta vare på radiohistorien enn det vi hittil har maktet i Norge.
Lørdagskvelden var det som tidligere nevnt duket for banketten, som forløp på tradisjonelt vis med lotteri, auksjon, taler og finsk sisu. Sykehuskantina bød kanskje ikke på helt den samme rammen som den danske herregården ved EDXC-konferansen for tre år siden, men til gjengjeld var maten bedre...
Svenskene skal i det hele tatt ha ros for å ha organisert en nøktern konferanse med overkommelige priser for alle deltakerne. Ulempen var at delegatene ble spredt på bosteder rundt om i hele byen, og at Radiomuseet lå utenfor allfarvei i et industriområde (det gamle Götaverket). Forøvrig var konferansen gjennomarbeidet og vellykket.
Konferansen i år 2000 skal arrangeres i Barcelona, mens det fortsatt er litt uklart hvor neste års arrangement vil gå av stabelen. Sannsynligvis blir åstedet Bucuresti, hvor Radio Romania Int. har tilbudt seg å stille lokaler til disposisjon.