Norge står for tur:
Av: Bernt Erfjord
I sommer ble endelig DAB offisiellt lansert i vårt naboland i vest. Det skjedde ved en stor markering der hovedkreftene bak nyvinningen, i første rekke BBC, sammen med fem utstyrsprodusenter kunne presentere et sendernett, programtilbud og mottakerutstyr som fra nå av blir å finne i butikken. I løpet av høsten kommer elektronikken også til norske radioforhandlere.
Av de fem bilradioene som ble presentert (for det er så langt bare bilradiomarkedet som anses for å være mest aktuellt) har Grundig den rimeligste løsningen, forutsatt at du har en av Grundigs DAB-forberedte bilradioer fra før! DCR200 monteres i bagasjerommet og kommuniserer med SCD5690, SCD5390, 5600RDS eller 5300RDS bilradioene. Pris for DCR200 er 499 pund, det vil si rundt 6.000 norske kroner.
Pioneer GEX-P900DAB gjemmes også bort i bilen, og skal fungere sammen med de fleste nyere Pioneer-bilanlegg. Prisen er den samme som Grundigs modell, 499 pund.
Blaupunkt D-Fire 01 fordrer også at du har en Blaupunkt bilradio fra før. For 1.000 pund får du en boks å putte bak i bilen, som kan kobles til din Blaupunkt Stockholm RCM 128 eller Toronto RDM 128. D-Fire står forøvrig for Digital Fully Integrated Receiver Engine. Så vet vi dét!
Kenwood KTC-959DAB kan muligens brukes separat, men kan hvertfall kobles sammen med KRC-559 kassettradio. Mesteparten av elektronikken også for denne DAB-løsningen er å finne i bagasjerommet. 1.100 pund uten kassettradioen.
Clarion er den eneste produsenten som har klart å stappe hele sulamitten inn i et vanlig bilradiokabinett. DAB9475R (bildet øverst) puttes inn i dashbordet, og ferdig med det! 1.000 pund for denne herligheten.
På Internationale Funkausstellung i Berlin siste høst var ikke mindre enn 17 ulike produsenter representert med tilsammen 23 mer eller mindre uferdige DAB-mottakere. Det er dermed å forvente at tilbudet hos radioforhandlerene vil vokse raskt i løpet av de neste par årene.
Ved siden av bilradiomarkedet er det allerede produsenter som ser på stasjonære tunere, bærbare mottakere og kort-løsninger for innbygging i PC. Selve elektronikken begynner også å bli allment tilgjengelig. Minst fem store leverandører av databrikker produserer i dag DAB-kretser.
Det har lenge hersket tvil om i det hele tatt DAB vil slå gjennom blant forbrukerene, som tross alt i denne sammenhengen bestemmer skjebnen for systemet. Uten et visst salg av mottakerutstyr, vil hele teknologien være fånyttes. Men både kringkastingsselskaper i Europa, teleadministrasjoner, sendeselskaper og utstyrsprodusenter har lagt ned enorme summer i å få DAB liv laga. Så gjenstår det selvsagt å se om publikum liker nykommeren, og om det teknisk fungerer slik intensjonen er.
Det er nok ikke uten grunn at nettopp bilradiomarkedet er valgt som første satsingsområde, både på grunn av svakhetene FM-systemet har ved mottaking under bevegelse, men også det faktum at DAB i realiteten kan være ganske problematisk ved stasjonær mottaking.
Når DAB nå er lansert i Storbritannia, kan allerede 60 prosent av befolkningen gjøre seg nytte av DAB om de kjøper utstyr for det. Og som Matthew Bannister fra BBC sa ved introduksjonen, var det ingen som i 1922 kunne forestille seg at det 75 år senere ville finnes 100 millioner radiomottakere i Storbritannia. Da skal man heller ikke avfeie at mesteparten av dem vil være digitale om noen få år.
BBC har vært en av drivkreftene og pionerene innen DAB, og har allerede sendt sine radioprogrammer digitalt på prøvebasis i flere år. Dermed er det et forholdsvis bra tilbud DAB-kjøperen får. Alle de fem nasjonale BBC-kanalene er naturligvis med. Likeså spesielle sportssendinger fra Radio 5 Live Sports Plus, BBCs overføringer fra Parlamentet, World Service og spesielle musikk og verbalprogrammer.
Lyttere i London-området har i tillegg tilgang til prøvesendinger fra European Klassik Rock, Liberty, Kiss FM, Melody Radio, Sunrise Radio, Talk Radio UK, Virgin Radio, GWR, LBC, News Direct, Classic FM og GLR.
I løpet av kort tid vil også BBCs lokalstasjoner og mange kommersielle stasjoner bli tilgjengelige over regionale DAB-nett, mens Talk R UK, Classic FM og Virgin blir landsdekkende på DAB sammen med en ny nasjonal DAB-stasjon.
Hvis publikum finner at DAB virkelig er en forbedring, vil de mottakerene som nå tilbys være museumsgjenstander om få år, for digitalteknikken åpner for store endringer i løpet av kort tid. Bannister ser for seg at det om kort tid vil finnes langt rimelige DAB-mottakere, som også fysisk blir langt mindre. Bosch/Blaupunkt er allerede iferd med å planlegge en batteridrevet radio på størrelse med en mobiltelefon, mens ingeniører hos BBC har utviklet en HiFi-tuner som i masseproduksjon kan koste rundt 200 pund.
Flere produsenter har som nevnt snart leveringsklare kortløsninger for PC-bruk. DAB er meget velegnet brukt sammen med datautstyr,.siden det byr på så mange funksjoner. PCI-løsninger gir også en innsparing på produksjonssiden ved at det ikke kreves dyre kabinetter, knapper, knotter, displayer og dyre strømforsyninger. Dét igjen bør kunne gi billigere DAB-radio for forbrukeren. Tyske Tecnotrend er en av leverandørene av PCI-kort.
Et vesentlig salgsargument er naturligvis at programleverandørene framover vil tilby stadig nye programmer på DAB som ikke blir gjort tilgjengelig på FM. På den måten vil forbrukerne tvinges til å kjøpe DAB-utstyr. BBC vil senhøstes starte en egen musikkradiokanal, som vil melke BBCs rikholdige arkiv over intervjuer, dokumentarer og musikkopptak samlet de siste 30 åra. Arkivet inneholder over 26.000 enkeltkutt, 1.200 timer konsertopptak, 16.000 artistintervjuer og 1.500 timer dokumentarprogrammer over britisk populærmusikk.
I Norge må vi nok salget av DAB-mottakere være beskjedent den første tiden, både på grunn av den høye prisen, begrensingene i dekningsområder og det faktum at det pr. i dag ikke finnes eksklusive radiokanaler på DAB i forhold til hva FM-lytteren får i samme område. Vi ligger imidlertid ikke så langt etter britene med hensyn til utbygging av et sendenett for DAB, og Norge er også et interessant marked for produsenter både ut fra økonomi og ikke minst for å hardteste selve DAB-systemet med de geografiske utfordringene som ligger her. Vi har riktignok i dag bare 4 DAB-sendere i Norge, men de dekker det folkerike området rundt indre Oslofjord, og følgelig oppnår dermed rundt 30% befolkningsdekning, eller rundt 1 million personer.
Ved siden av tre sendere i Østlandsområdet testes en sender på Reinsfjell på Nordmøre med tanke på utbredelse i svært kupert terreng. Slik sett er Norge et meget vanskelig land å dekke både for FM og DAB.
Utbyggingsplanene i Norge vil sannsynligvis først ta sikte på å dekke strekningen E6 Oslo - Trondheim, og deretter å dekke kysten mellom Bergen og Oslo.
Statens Medieforvaltning kunngjorde nylig at de ønsker etablert en ny nasjonal privat radiokanal basert utelukkende på DAB. Eventuelle søkere vil ventelig følge nøye med salgsstatistikkene før de gir seg inn på en satsing utelukkende i DAB. I dag er det bare rundt 30 DAB-mottakere i landet!
I Sverige antar man at hele 75% av befolkningen vil kunne ta mot DAB-sendinger i dag. Innen 2003 skal dekningsgraden være på 99%. DAB har nok ligget litt i skyggen av diskusjonen og sidenhen den storstilte utbyggingen av et digitalt bakkebasert TV-nett, men i mellomtiden er DAB-nettet sakte men sikkert kommet på beina med rundt 40 sendere.
Tilsammen 70 millioner svenske kroner er brukt de siste to åra på utbyggingen. Som en skjønner er dette noe myndigheter og kringkastere har tro på. For også i Sverige er mottakerantallet så langt lavt. Det finnes mindre enn 100 mottakere.
Både i Danmark og Finland er utbyggingen mer på nivå med Norge, med tre sendere i hvert av landene. Det gir dekningsprosenter på hhv 25 og 20%. I Tyskland som var tidlig ute med testing av DAB i større format, kan 36% av befolkningen lytte til DAB hvis de kjøper seg utstyr. Det tilsvarer 30 millioner innbyggere.