Var det ikke Jon Michelet som for noen år siden skreiv en roman der hovedpersonen, en brasiliansk unggutt, hoppet i Holmenkollen? Ikke et galt ord om brasilianske vinteridrettsutøvere, men i virkelighetens verden forbindes nok Brasil mer med fotball enn med skihopp.
Fotballentusiaster verden over har Brasil som sine favoritter, DXere ikke minst. Selv har jeg ingen problemer med å huske tilbake til tidligere tider og mine første Brasil-logginger. Det var med skrekkblandet fryd jeg lyttet til hysteriske utbrudd og sanseløse kommentatorer. De var høyt og lavt, og hylte og skreik!
Kun i meget begrenset grad ble hva som foregikk ute på banen oppfattet, bortsett fra de gangene det forekom scoringer. GOOOOOOOL-ropene, ulende som tåkelurer i nattemørket, de var ikke mulige å ta feil av. Arne Scheie, og datidens stjerne i Radiosporten, Bjørge Lillelien, ble aldri de samme igjen.
Her i América Latina er stemningen rimelig god om dagen. For det første setter vi ualminnelig stor pris på vårens komme, og dernest er det sommerens fotball-VM i Frankrike som i økende grad opptar bevisstheten. Datoen er forlengst krysset av i alle bøker: St. Hansaften, den lengste og lyseste av dem alle. Dagen hvor Drillos møter nettopp Brasil i avgjørende kamp i gruppespillet. Hvem har glemt 4-2 på Ullevål for ett år siden? Men denne gangen er det alvor!
En tredje årsak til den lyse atmosfære i LA-redaksjonen er at det til denne utgaven har ankommet ikke mindre enn to bidrag!
-675 Ole Forr på Frya var før i tiden en flittig bidragsyter til flere av spaltene her i bladet. Nå til dags er han mer aktiv med amatørradio enn DXing, men den som en gang har vært hekta på Brasil, kan naturligvis ikke leve lykkelig uten stadig å vende tilbake:
Når redaktørene i de forskjellige MB-spaltene signaliserer at sesongen er over og at det er på tide å begynne med andre sysler - det er da de tar til å røre på seg: "småbrasse-DXerne". Fra mai til slutten av august er det høysesong for disse stasjonene på mellombølge. Mellom 2200 og 0200 UTC er det mulig å plukke opp mange rariteter fra dette store og interessante landet.
Særlig i frekvensområdet fra 1000 til 1600 kHz kan det syde av signaler. Hyppigst forekommende er stasjoner fra den nordøstlige delen av landet; Ceara, Pernambuco, Paraiba, Piaui, Rio Grande do Norte og Bahia. Under spesielt gode sesonger kan stasjoner fra Sør-Brasil også dukke opp, og et fenomen som kan oppstå, særlig i august, er åpningene mot staten Rondonia, som ligger mot grensa til Bolivia.
Det skal sies at de to til tre siste årene ikke har vært spesielt bra. Lav solaktivitet er ikke særlig gunstig for denne form for DX. Nå går det imidlertid mot høyere solar-flux, og årets sesong kan bli starten på en ny god periode. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne; 1990 var året! Aldri har vel så mye fint blitt hørt som i denne sesongen. Nesten hver eneste natt krydde det av signaler - fem til seks forskjellige stasjoner på hver frekvens!
De frekvensene som oftest gir resultater er 1470, 1500, 1510 og 1570. I og med at det er listet 10-15 mulige stasjoner på hver frekvens, er det klart at ID kan by på problemer. Heldigvis er de fleste ZY-stasjonene flinke til å ID’en med prefiks, navn, by og stat - spesielt ved hel time.
IDs som Rádio do Povo, Rádio Educadora, Rádio Clube, Rádio Difusora etc., er egentlig helt verdiløse dersom du ikke kan knytte et stedsnavn eller lignende til det. Man bør altså være meget nøyaktig når det gjelder identifiseringen. Her nytter det ikke med gjetting! Husk også på at det stadig dukker opp nye stasjoner. WRTH lister stadig nye CPs (Construction Permits) som kunngjøres flere år før de endelig kommer på lufta. Som oftest står da navnet på foretaket som har fått CP, og navnet som stasjonen kommer på lufta med er gjerne noe helt annet. Slike ting kan medføre en god del detektivarbeid.
Nå i sommer vil vi også komme til å møte et annet problem. Fotballsendingene fra VM vil sikkert bli releet av mange stasjoner, og dermed kan vi oppleve å høre IDs for stasjoner på frekvenser de aldri har vært i nærheten av!
QSL? Slik tilfellet synes å være for resten av verden, er svarprosenten synkende også her. Når det en sjelden gang kommer et svar, er det gjerne eksotiske saker: Bergkrystall fra Rádio Cidade de Corinto, kassetter med lokal musikk og stilige stasjonsopptak fra Rádio Lider do Vale etc.
Det ville være blank løgn å påstå at dette er enkel DX, men når forholdene er på plass og det begynner å svinge på frekvensene, ja da er jeg solgt! (Av -675 Ole)
Takk til Ole for interessante betraktninger. Når vi er inne på det nordøstlige Brasil må jeg få nevne at jeg nylig leste en artikkel i Newsweek der de fokuserte på den ekstreme tørken som herjer i dette området for tida. Det er snakk om den verste i dette århundret. Regnet uteblir, og kombinert med sterk varme betyr dette at kornavlinger blir ødelagt og kveget dør. I ren nød plyndres kjøpesentre, og det fortelles om biler med matvarehjelp som er blitt regelrett kapret. Hele ti millioner mennesker er berørt av katastrofen.
Det har alltid vært perioder med tørke i denne delen av Brasil. Dette til tross for at i normale tider faller det faktisk en god del regn i løpet av et år. Problemet er bare at når det først regner, så høljer det ned på en slik måte at det gjør mer skade enn gavn. Og når skybruddet er over, går det månedsvis med brennende sol før neste styrtregn. Bøndene i Pernambuco fortjener vår respekt og sympati.
Som Ole var inne på så sitter ikke brasse-QSLene plagsomt løst for tida. Desto hyggeligere da å kunne slipe til -1232 Arild Skalmeraas, eksiltrønder bosatt på Gjøvik, som gir oss bakgrunnen for flere av sine kvalitets-QSL fra den seinere tid. Det er historier av dette slaget som gjør at den frustrerte LA-DXer ikke fullstendig mister troen på meningen med livet. Ordet er ditt, Arild:
Etter sterk oppfordring og opptil flere telefoner fra spalteredaktør Øyvind, har undertegnede latt seg overtale til å skrive en epistel om et par halvuvanlige brasse-QSL som har kommet den siste tida.
Nå ja, den siste tida er et relativt begrep. Det første QSLet ankom for nesten halvannet år siden, og stammer fra Rádio Educação Rural på 3385 kHz. Rádio Educação Rural kom jeg over ved en tilfeldighet ei natt i nyttårshelgen 96/97. Hørbarheten var ikke den aller beste, men god nok til at det var forsvarlig å sende av gårde en kassettrapport. Håpet om svar var sant å si temmelig lite, men se om det ikke dukker opp en tynn konvolutt poststempla Tefé, Amazonas, Brasil, etter bare 3 uker. Innholdet besto av en enkel folder pålimt en stensil med teksten "Certificado de recepção". Ikke særlig fikst, men mer enn bra nok og min aller første FFN er i havn! v/s var Diácono Thomas Schwamborn, og han har etter navnet å dømme alt annet enn brasiliansk blod i årene.
Rádio Educação Rural sender fra byen Tefé dypt inne i Amazonas jungel. Tefé er en jungelby med rundt 25.000 innbyggere, og ligger langs Amazonas omtrent halvveis mellom Manaus og grensa mot Perú og Colombia, Kommunikasjonen med omverdenen er neppe den beste ettersom byen er uten både vei- og flyforbindelse. Elvebåt til Manaus, som forøvrig tar 3 dager og som ikke går hver dag, er derfor eneste farbare vei for den som vil ta seg fram til Tefé. Siden byen ligger såpass utilgjengelig som den gjør, er det godt gjort å svare etter bare 3 uker.
Rádio Educação Rural har jeg ikke hørt hverken før eller siden til tross for en del forsøk. Den er vel heller uvanlig å høre, men med 5 kilowatt i antenna på 3385 kHz skulle stasjonen ikke være umulig.
En annen stasjon som høyst overraskende fant det for godt å svare på en kassettrapport, er Rádio Difusora de Macapá på 4915 kHz. 4915 kHz er en vanskelig frekvens ettersom Rádio Anhanguera vanligvis dundrer inn på samme frekvens, men med litt tålmodighet lar det seg gjøre å ratte inn Macapá også. En slik natt var 24. mars '96 da stasjonen gikk ganske bra siste halvtimen før den stengte 0303. Anhanguera må ha vært off akkurat den natta for det var nil QRM.
Rádio Difusora de Macapá svarte under navnet Rádio Nacional til Ivar Stormo i 1982, men siden har det vært tynt med QSL i alle fall til Norge så det var derfor ikke helt uventet at responsen på min lille henvendelse også uteble. Etter 14 måneder dukka det derimot en svær konvolutt med masse frimerker utenpå fra v/s Eng, Arqit. Benedito Rostan Costa Martins, som er Diretor på stasjonen (flott tittel og navn, forresten!). Til tross for en kjempekonvolutt av typen som ikke får plass i en vanlig norsk postkasse, inneholdt konvolutten bare et 6 linjers brev der Sr. Costa Martins bekrefta rapporten min.
Svaret var særs velkomment, spesielt ettersom Rádio Difusora de Macapá for tida er eneste realistiske mulighet å få verifisert delstaten Amapá på, Amapá ligger helt nordøst i Brasil mot grensa til Fransk Guyana, Delstaten er tynt befolket - bare 300.000 på et område som tilsvarer nesten halve Norges areal. Halvparten av innbyggerne bor i delstatshovedstaden Macapá som også huser delstatens 3 radiostasjoner, Macapá ligger forøvrig bare noen få kilometer nord for ekvator, og klimaet er derfor ekstremt varmt og fuktig. Folk lever stort sett av å utvinne (utbytte?) naturressurser som tømmer, mangan og gull. (Av -1232 Arild)
Det brasilianske flagget kommer til å vaie også i neste nummer. Unge Skalmeraas har nemlig flere QSL å by på, så følg med!
Ellers kan jeg ikke tenke meg annet enn at det vil være gunstig å rapportere brasilianere nå i tida rundt fotball-VM. Gjør vesen av at Norge og Brasil spiller i samme gruppe, og de kan da umulig forholde seg likegyldige til deg! Om det ikke går dithen da, at Brasil får stryk av Olsens menn. Da kan det kanskje være like greit å glemme hele rapporteringa...