32 år med norske sendinger:
Av: Eivind Motland
Den 31. desember gikk den norske stemmen fra Tyskland på lufta for siste gang. Ledelsen i Deutsche Welle har skåret flere vest-europeiske redaksjoner til beinet for å konsentrere seg mer om fjernsyn og radioutsendelser til kriseområder.
Det er ikke bare de norske sendingene som har lidd denne skjebnen. Også de danske, nederlandske og italienske utsendelsene ble lagt ned samtidig. De franske sendingene til Europa ble samordnet med Deutsche Welles franske program for land i Vest-Afrika.
Redaksjonssjef i den norske redaksjonen, Kjell Gjøstein Resi, holdt en avskjedstale etter at de to programlederne Britt Reinholdt og Knut Skavlem ønsket velkommen med poplåten "I’ll be missing you". Resi la ikke skjul på de enorme sparetiltakene i Deutsche Welle, men la til at det store etertilbudet de siste årene har ført til mindre gjennomslagskraft enn tidligere for "utenlandssendinger via dampradioen". Dette har ledelsen sentralt innsett, og dermed har de altså vendt nesen mot kriseområder, hvor behovet for objektiv informasjon er særlig stor. Et eksempel på dette er det tidligere Jugoslavia. Tidligere var det bare ett program på serbo-kroatisk til lyttere i det området. Etter oppdelingen sendes det nå fire ulike programmer til samme region. Deutsche Welle har også et nytt program på albansk, som er ment på lyttere i Albania og albansktalende i Kosovo.
Det ble verken penger eller plass til flere norske sendinger for å kunne styrke satsingen mot ovennevnte områder. Til tross for flere kulturinnslag på P2 og nyhetsinnslag på P4, bør man ifølge Resi ikke felle tårer over den norske sendingens skjebne. Begrunnelsen er at forbindelsene mellom Tyskland og Norge er bedre enn noen gang tidligere. De norske programmene fra Köln har vært et av bidragene til denne utviklingen.
Interessen for hverandres kultur og næringsliv er større. Forsoningen mellom de to landene etter krigen er for lengst blitt et faktum. Dette har vært en ledetråd for de norske sendingene de siste 32 årene. Kjell Gjøstein Resi takket til slutt lytterne for all oppmerksomheten og interessen gjennom de årene det har vært norske sendinger fra Tyskland, og ønsket alle et godt nytt år.
Men programmet var bare halvferdig etter redaksjonssjefens avskjedstale. Det siste kvarteret fikk lytterne bli bedre kjent med André Rieux, en 48 år gammel "valsekonge". Helt på tampen av sendingen kunne Reinholdt og Skavlem komme med en delvis gledelig melding: Selv om de norske sendingene forsvinner, vil tysk-kurset Deutsch - warum nicht? fortsette på norsk tre dager i uken - mandag, onsdag og fredag 12.45-13.00 - over Intelsat, Eutelsat og Asiasat. Dermed spilte de en passende sang: "Auf Wiedersehen".
Mange av oss radiointeresserte vil nok huske den norske sendingen fra Tyskland som noe helt spesielt. Flere hadde et godt forhold til programmene, som også hadde DX-stoff i mange år. Flesteparten av årene ble programmet sendt via den kraftige mellombølgesenderen i Schleswig-Holstein. Først på 1268 kHz, deretter på 1269 kHz. I august 1990 kunne programmet også høres via satellitt. Det var en god tone mellom de skandinaviske redaksjonene, som attpåtil hadde 90 minutter lange direktesendinger sammen ved visse anledninger. En stund hadde de tre redaksjonene også et morgenmagasin som ble sendt på 1575 kHz og på kortbølge.
Da Deutsche Welle overtok de fremmedspråklige sendingene fra Deutschlandfunk i 1993, mistet de skandinaviske redaksjonene både morgensendingene og mellombølgefrekvensen. De ble tilgjengelige på kortbølge og satellitt, og sendetidspunktet ble endret.
Den svenske redaksjonen måtte finne seg i å sende på formiddagstid, mens den danske og norske fikk ha program etter hverandre. Det norske programmet, som var innarbeidet fra 22.00 til 22.30, var nå å finne fra 17.00 til 17.30 norsk tid. De svenske sendingene ble lagt ned relativt tidlig, mens de norske og danske redaksjonene klarte å klamre seg til kortbølgen en stund til. Deretter var de bare tilgjengelige via satellitt, og en betydelig del lyttere falt av lasset. Men begge redaksjonene klarte å få innpass i de respektive land.
Samarbeidet med P4 kostet Kjell Gjøstein Resi jobben i NRK, men han valgte å fortsette som redaksjonssjef i Deutsche Welles norske redaksjon helt til siste slutt. Nå sitter vi bare igjen med minnene. Den teknologiske utviklingen i vesten har gjort flere av Deutsche Welles programtilbud overflødige. Slik var det også med Radio Luxembourg, om enn på en annen måte. Hva blir det neste?