Mer vellykket enn sist:
Av Tore B.Vik
Årets andre besøk i Repparfjorden ble innledet med oppreise 17. november og med 20 kg overvekt ble det en sur innledning. 200 meter coax pluss diverse ble for mye for vekta på Fornebu.
Utkjøring fra Hammerfest, og de første antennemeterene var på plass tirsdagen og med erfaring fra tidligere besøk gikk det rimelig kvikt og det ble ikke behov for mørkeorientering denne gangen.
Som jeg har nevnt i tidligere rapporter har jeg en kraftig støykilde i gatelyset men med 200 meter coax ble støyen ytterligere redusert. Med coaxen på plass oppover i lia blir det lagt ut 400 m mot 140 streker med det håp at bakveien er nesten like god som hovedinngangen. Mellom antenne og coax en tilpassingstrafo utlånt for anledningen av Bjarne i Berlevåg.
Med på lasset er den nye AR-7030 Plus og en noen eldre Lowe HF-225 Europa. Her ble god anledning til sammenligning. Følsomheten er ganske lik, men 7030 har i tillegg finesser som passband og notch (som ble brukt ofte) og ikke minst lett vei til LSB og USB - detaljer som gir AR-7030 mange pluss i margen i forhold til HF-225. På mange frekvenser var tidvis svake stasjoner som ikke var lesbare med den forsterkning som er innebygget i disse mottakerne. Jeg vil i fremtiden satse på å bruke ekstra HF-forsterkning i forbindelse med antennene.
Når jeg er så heldig å kunne nyte tilværelsen som pensjonist er det greit å tilbringe et par uker i Finnmark på vintertid. Fra tidligere besøk har jeg stor respekt for været i denne delen av landet og var forberedt på det verste (i januar var det nesten ikke mulig å komme ut av fjorden - det ble da 3 dager i isolasjon) - stort lager av proviant og andre nødvendigheter var på plass. Denne gangen ble det helt det motsatte – værgudene vartet opp med bare finvær og utearbeidet ble en fornøyelse med et fantastisk lys - 10- 15 cm med skaresnø, ingen vind og kuldegrader ned mot 10 – går ikke å ha det bedre i Finnmark på vintertid.
Så skal man ikke besøke denne delen av landet uten å ha med seg godbiten torsk, rogn, lever og en liten akevitter for å holde leveren på plass nedenunder - den har jo ellers lett for å komme i retur som små etterpåsmaker.
For oss søringer som besøker Nord-Norge er det en stor opplevelse at NA-stasjonene renner inn omtrent på alle frekvenser - det er lett å "gå seg bort".
For meg i Repparfjorden er østlige begrensning omlag 305 grader og det utelukker Stillehavet - dessverre – selv om det skulle vært skikkelig fint med litt sydhavsmusikk, har jeg fremdeles mye å velge me1lom. Sett under ett var forholdene bra med unntak av et par dager da jeg hadde nordlys i syd og "dødt bånd". Den beste perioden startet opp tirsdag {25.) på morgenen og det holdt frem til fredag (28.) da jeg registrerte en nedtur mot en periode med bare de aller mest vanlige stasjonene.
Dette stemmer ganske bra med "Solaktiviteten" i DXN som sier at 22.-23. krøp A-index opp i over 60. Jeg har disse dagene notert "black-out".
I topperioden var det enkelte ganger som om jeg befant meg i øyet av en tornado - den 27. som var toppdagen - fadet europeerne ut tidligere enn vanlig samtidig som døren mellom NA/Mexico og Europa sto vid åpen - det ble da en opplevelse jeg gjerne tar i reprise ved neste anledning.
Sett under ett ble det en toppopplevelse igjen - etter å ha blitt kjent med fordeler og ulemper med mitt QTH er det fremdeles mye å hente - spesielt dersom antenneopplegget kan utvikles, og planene er der - i hodet. Det vi1 kreve minst 500-600 meter med coax for å komme til toppen, men da skal det være fritt frem i alle interessante retninger. - Med en fjernstyrt antennevelger skal det være mulig å velge antenne fra QTH og føre signalene gjennom den lange coaxen. Tap underveis kompenseres med forsterkere langs traseen.
Neste besøk er satt til tidlig november.