Hvor ble tradisjonen av? Jule-DX fra Stillehavet

Da jeg begynte å DX-e for snart 20 år siden, var det like sikkert som Selvangivelsen i posten, at DX-News i sitt julenummer skrev om en eller annen spennende stasjon fra Stillehavet, som inspirerte til en ekstraordinær innsats foran radioapparatet. Det er ikke til å komme forbi at det var spesiellt å høre stasjoner fra de små øyene i det store havet.

Nå er det lenge siden tradisjonen døde ut. Vi hadde vel skrevet om dem, alle stasjonene som var hørbare. Og kanskje det ikke var så enkelt å plukke opp nye stasjoner, heller?

Men, hvordan er situasjonen nå, i 1997. Er det noen vits i det hele tatt å jakte spesiellt på eksotiske palmeøyer på andre siden av jordkloden. Og hva med DXLC’s fornemste diplom, Listen All Pacific, som det er utstedt svært få av. Har en fersk DX-er snev av muligheter for å kunne oppnå dette hedersbevis?

Før jeg går videre, konstaterer jeg bare at vi ganske kjappt kan gjøre unna seks av de ti landene. Skjønt, nå er kanskje ikke det enkleste lenger så lett å få et skikkelig QSL fra. Radio Australia har nemlig frosset hele QSL-tjenesten sin på ubestemt tid, som følge av den elendige økonomien ved stasjonen. Løsningen er i såfall et av regionalprogrammene, eller spesialsendingen til landets FN-styrker i utlandet.

De resterende fem bankerene er naturligvis New Zealand, Saipan, Marianene, Palau og Hawaii. Sistnevnte, naturligvis representert ved KB-stasjonen KWHR. Å høre Stillehavet på MB er få forunt, og det forusetter nordlig lytte-QTH.

Papua Ny Guinea er heller ikke av de verste, men jeg hadde nå tenkt å konsentrere meg om de små øynasjonene som virkelig er eksotiske for oss nordboere. De er neppe så eksotiske for beboerene. Generellt er det dårlige økonomiske tider. Samtlige øygrupper sliter med arven etter århundrer med utnyttelse fra kolonimakter. Riktignok spytter de gamle (og nyere) stormaktene inn både penger og prosjekter, men også fra dette holdet strammes det inn.

Sju stykk. Tre igjen. Og det er nå vi kommer til kremen av Stillehavsland. Ny Kaledonia, Vanuatu, Solomonøyene, Selskapsøyene med Tahiti i spissen, de tidlige Gilbert og Ellis øyene - nå kjent som selvstendige nasjoner som Kiribati og Tuvalu, Fiji, Pitcairn, Norfolk og Tonga. Og en bråte andre.

De som har holdt på 15-20 år, eller lenger har hatt rikelig anledning til å plukke land underveis, og kunnet supplere sine "siste" land ettersom nye radioland er blitt mulige, mens gamle har svunnet hen.

Vanuatu for eksempel. På 80-tallet like etter at Gilbert og Ellis hadde løsrevet seg fra Storbritannia var Radio Vanuatu en årlig gjest i norske DX-hjem. "Yumi, Yumi, Yumi" lyder landets nasjonalsang. "Vi, vi, vi" oversatt til norsk.

Vanuatu rangerer ikke blant de aller vanskeligste stillehavsland å høre, men mottakingsforholdene varierer fra år til år, og ikke minst varierer andre stasjoners bruk av frekvensene. De siste årene har Radio Vanuatu sendt på to KB-frekvenser, 3945 og 7260 kHz. I høst er stasjonen hørt i Europa på 4960 og 3945 kHz, hhv på morgen og kveld.

Vanuatu oppgraderte faktisk KB-tjenesten sin i 1994 med installasjon av to nye KB-sendere ved siden av nyinstallasjon av en gammel sender flyttet fra det tidligere senderanlegget. Radio Vanuatu er langt på vei bygget opp av australske utviklingsmidler. Det orkansikre radiohuset, Brodkas Haos ble for ti år siden kraftig ødelagt under en av de tropiske stormene, og først i fjor var alt gjenoppbygd.

Tuvalu som også var del av Gilbert og Ellis, lot seg overtale av australiere til å droppe den gamle MB-senderen til fordel for et nett av små FM-sendere matet med satellitt-signal. Resultatet er blitt at langt færre får inn stasjonen, ettersom det har vært nesten umulig å få FM-senderene til å fungere.

Solomon-øyene er en attraktiv gjest i eteren. SIBC sender på 5020 og 9545 kHz, men det er førstnevnte vi pleier ha mulighet til å høre hos oss. Stasjonen åpner 1900 UTC, og har faktisk i lange perioder i høst vært hørt på den tida i sør-Europa. Så langt nord som hos oss har kanskje muligheten vært mindre. Vi får heller forsøke ved 9-10 tida rundt juletider.

Kiribati har det vært mye krangel rundt i DX-kretser. KB-senderen endel har hørt på 14 Mhz har av enkelte vært regnet som en utility-relé og ikke en ordinær kringkaster. Den ble brukt til å forsyne de fjerne øyene med et signal som kunne videresendes lokalt. Denne diskusjonen bør nå være avsluttet, all den tid man selv hevder at KB-sendingen også er beregnet på almenn mottaking. I høst er de hørt på 9810 kHz rundt 0600. Effekten skal være 500 Watt, og være beamet i retning Line Islands.

Cook-øyene var for noen år siden en mulig fangst. Så ikke lenger! Ifølge vestlige finansfolk har landet en nasjonalgjeld som er tjue ganger høyere enn de har mulighet for å kunne betjene. Staten har unnlatt å betale inn til pensjonskassen for sine ansatte siden 1994, og i et fortvilet forsøk på å redusere de statlige utgiftene, har man privatisert alt det har vært mulig å bli av med. - Rett og slett for å ha noenlunde nok penger til lønninger til de gjenværende. I 1996 var hver 6. innbygger offentlig ansatt (3.100 personer). Nå er tallet nede i 1.300.

Radio Cook Island har måttet tåle sin del av de dårlige tidene. Stasjonen ble privatisert. Det skjedde rett og slett ved at endel av de ansatte overtok driftsansvaret, mens staten slettet den opparbeidede gjelden. Like fullt sliter man kollosalt med å få endene til å møtes.

Et navneskifte til Radio Aktiv, og konsulentbistand utenfra har ikke hjulpet. Å tro at stasjonen noensinne vil bruke penger på anskaffelse og drift av en KB-sender er meget usannsynlig, hvis da ikke en amerikansk predikant skulle komme med en koffert full av penger.

Faktisk er slike aktører med på å ødelegge muligheten for de statlige public service kanalene. Med vestlig kapital kan de drive i lang tid uten lokal inntjening, og når de vel er etablert i markedet begynner de å spise opp reklameinntekter som de nasjonale stasjonene sårt trenger.

Tahiti og Ny Kaledonia var to andre "jule-stasjoner" for noen år siden. Først ødela de for seiøs DX-ing med stadig mer relé av R France Inter, istedet for egne RFO-sendinger. Deretter er KB-senderene nedlagt én etter én. Ny Kaledonia ble nedlagt for noen år siden, mens Tahitis sendere er redusert til bare én, med høyst ustabil aktivitet og effekt. RFO Tahiti skal være hørt i oktober på 15167.34 kHz men med dårlig styrke.

Konklusjonen på reisen er at, joda: - Det er fortsatt godt mulig å samle seg 10 radioland fra Stillehavet. Faktisk like enkelt som det var for noen år siden. Men det krever tålmodighet.

En hovedregel innen Stillehavs-DX på kortbølge er å få flere faktorer til å klaffe samtidig, nemlig at det er gråsone mellom oss (dvs etter skumring her og like før soloppgang der nede, eller motsatt, samtidig med at stasjonen helst skal være på lufta, og at det er gode utbredelsesforhold. Enklere fortalt: Rundt juletider og gjerne ved 0900-1000 tida hos oss, evt også på tidlig kveldstid.