v/Øyvind Kolobekken, 2647 HUNDORP
Hola amigos!
Olav Nordli har i en lengre periode vært ansvarlig for denne spalta, men han har nå valgt å forlate sin post. Det siste han gjorde før han gikk,var å overtale undertegnede til å overta. Det kom litt brått på meg dette, så nå sitter jeg her da; mer eller mindre rådvill og med blanke ark. Spør du meg, representerer LA-DX på sitt beste det ypperste av hva hobby’n har å by på. Gi meg en Andes-topp en grytidlig forsommermorgen, og et snev av noe flyktig som minner om lykke flimrer forbi. Gi meg et lutfpostbrev stemplet i en eller annen fjellandsby nord i Peru, og det pyntes til fest i stuen!
Til tross for langt over tjue års fartstid lar jeg meg fortsatt begeistre. Det å motta LA-QSL har aldri blitt en rutinemessig greie - i dag mindre enn noen gang. En stadig synkende svarprosent har ført til at disse QSLene forlengst burde vært med på FNs liste over truede arter...
Kanskje er det en konsekvens av manglende svarvilje, kanskje skyldes det andre ting, men faktum er at «the noble art of LA-DXing» ligger på et lavmål for tiden. Tipsspaltene og QSL-spalta forteller sitt tydelige språk. På bakgrunn av dette har jeg mine bekymringer når det gjelder framtida til «América Latina» her i bladet. Misforstå meg ikke dithen at det første jeg gjør som redaktør er å foreslå spalta nedlagt. Det får være måte på frekkhet også!
Likevel vil jeg minne om at i fra å ha vært DX-News sitt flaggskip gjennom mange år, har «América Latina» etterhvert blitt sjeldnere og sjeldnere å se. Jeg synes dette er trist, men dersom det ligger slik an at interessen for Latin-Amerika blant medlemmene er lik null, finnes det ikke så mange alternativer.
Det jeg mener å si, er at dersom jeg skal ha mulighet til å lage en LA-spalte noenlunde jamnlig, er jeg avhengig av respons! Hører du noe interessant? Skriv og fortell meg om det! Har du fått noe spennende i posten? La meg få vite om det! Lurer du på noe? Skriv til meg og spør! Kanskje jeg kan hjelpe. Gjør du ditt, skal jeg love å gjøre mitt. Vi kan ikke hengi oss til bare syting og klaging heller, nå som det snart er jul!
Selv om vi nå er utenfor den egentlige LA-sesongen, er det ingen grunn til å la jakten på NA’ene ta helt overhånd. Hva med å benytte juleferien til å bli kjent med en ny peruaner?
Tidlig i høst kom det melding om at en viss Radio Comas Televisión fra Perus hovedstad var i gang på 3250 kHz i 90-meteren. For min egen del drøyde det til NM-helga i oktober før jeg kunne stifte bekjentskap med nykommeren. Anledningen bød seg i en pause i konkurranseprogrammet natt til søndagen, og stasjonen satt på kroken ved første forsøk. På 3250.8 kHz kjempet den en heroisk kamp mot støy og ulyd. Og vant!
Sympatisk nok virker den å være raus med ID’ene. Flere ganger hørte jeg både «Radio Comas Televisión» og «Radio Comas AM». Ellers hadde stasjonen en programstil som var typisk for trakten.
Når jeg betegner stasjonen som nykommer, er vel ikke dette helt riktig. Sant nok er den ny på KB, men den skal ha vært operativ på MB i mange år. Slå opp på 1300 kHz under Peru, og du har den der. Slik finner du adressa også. Jeg veit at det allerede har kommet mange svar til Sverige, så det er håp. I allefall ser det ut til at deres nye sender gjør en upåklagelig jobb, da den kan høres de fleste netter. Vi tar med en v/s også: Gamaniel Francisco Chahua.
Det hender at jeg forviller meg inn i en platebutikk, og det første jeg pleier å lete etter er musikk fra Sør-Amerika. Først og fremst fra Andes. Det siste tilskuddet til samlingen er en CD med tittelen «Bolivia: Panpipes». Den inneholder opptak som den franske sosialantropologen Louis Girault gjorde av quecuha- og aymara-talende musikere i La Paz-provinsen i perioden 1955-1973. Dette er en særegen tradisjonsmusikk med utspring i før-columbiansk tid, og som var i ferd med fullstendig å forsvinne.
Det fortelles fra femtitallet om strabasiøse ekspedisjoner i ulendt terreng med en batteridrevet koloss av en båndopptager på over 40 kilo som reisebagasje. Der hvor det var umulig å bruke trillebår, måtte muldyr ta over.
Det er ganske sær musikk, dette. Lengre unna listepop kommer du ikke! Monotont som det er, med panfløyter og trommer som de eneste instrumentene, har et usofistikert øre som mitt problemer med å høre forskjell fra det ene sporet til det andre. Som inspirasjonskilde i forkant av lyttenetter skulle plata imidlertid være bortimot perfekt.
Dette som en liten førjulshilsen fra meg - så treffes vi vel på nyåret?