-177 Tore Nilsen
-177 Tore Nilsen
Midt i forberedelsene til søramerikaturen vinteren 95-96 hadde Radio Madre de Dios i Puerto Maldonado (4953 kHz) en god periode. Jeg fikk en brukbar rapport, og etter noen få uker lå et hyggelig brev i postkassa. Puerto Maldonado er innfallsporten til Madre de Dios-regionen, Perus sørligste departement innenfor Amazonas-bekkenet. Vi planla besøk i området, ikke minst fordi det ligger bekvemt til med flyforbindelse fra Cusco til Puerto Maldonado (en snau halvtime). Et besøk på Radio Madre de Dios burde derfor være innen rekkevidde. Den er for øvrig departementets eneste radiostasjon som opererer ut over FM-båndet.
I rapporten min fortalte jeg at familien og jeg planla besøk i regionen slik og slik, og at en titt innom stasjonen ville være morsomt når vi først var på de kanter. Dét syntes også sr. Alcides Arguedas Marquez. Han forfattet QSL-brevet til meg og var ansvarlig for La correspondencia Internacional: "Estamos muy contentos que usted y su familia haya escogido esta hermosa región para pasar sus vacaciones. Estamos seguros que tendrá una estadía interesante y agradable." En hyggelig invitasjon til stasjonsbesøk fulgte, med opplysninger om adresse og kontaktpersoner m.m.
Kopi av QSL-brevet lå parat i sekken da vi drosjet ut til flyplassen i Cusco en tidlig morgen. Det skulle imidlertid bli dagen da reisehåndbøkenes fargerike advarsler om latinamerikansk effektivitet for alvor begynte å slå til. Det meste av dagen gikk uten at noe fly kom - eller gikk. Siden målet var en jungellodge tre timers båttur oppover elven, var det klart at vi ikke ville nå fram denne dagen, uansett hva som hendte.
En time før solnedgang deiser en Boeing 737 ned og vi blir jaget ombord - flyet må være i Puerto Maldonado om en halv time, der er det nemlig ikke landingslys! - Vi suser av sted mens vi funderer på hva vi har gitt oss ut på. Stuper fra Cuscos 3310 m.o.h. ned til 250 og en dampende fuktighet som slår i mot oss som en vegg da vi tumler ut av flyet en drøy halv time senere.
Selvbetjening over baggasjehaugene i tussmørket før en folkevognbuss med folk og fe i to plan bringer oss svaiende inn til bysentrum - og overnatting i et støyende herberge langs hovedgata. Da gjorde det seg med et godt sovehjerte...
Via guiden Victor fra reisebyrået i Puerto Maldonando får jeg lagt igjen beskjed til min venn Alcides på Radio Madre de Dios at jeg er i farvannet. Men først blir det 3 dager i jungelen, med alt annet enn peruansk radio på menyen. Uforglermmelig det også, men en helt annen historie.
Vel tilbake i Puerto Maldonado gleder jeg meg til stasjonsbesøk. Men.... det kommer beskjed fra reisebyrået: Flyet ut fra regionen går om en time, kom dere ombord, siste sjanse på hvem vet hvor mange dager!! En slik melding blir respektert, vi befinner oss tross alt i det indre av Amazonas... Av sted, folkevognbussen svaier om mulig ennå mer enn sist. Men, min gode venn Victor har ikke glemt avtalen med Radio Madre de Dios. Bråstopp, en guttunge på knallert praies i nabolaget og får beskjed om å frakte gringoen til Calle Daniel Alcides Carrión no. 385, Segundo piso - brennkvikt! Folkevognbussen og knallerten fyker hver sin veg - sistnevnte med meg vaglet på bagasjebrettet. Og tro meg, peruanske knallerter kan gå styggfort.
I forblåst tilstand blir jeg satt av i et skittent portrom. Et beskjedent skilt viser at Radio Madre de Dios holder til i bygningen. Men i andre etasje blir jeg tatt overstrømmende imot av sr. Alcides Arguedas Marquez. Vi finner ut at vi har 20 minutter til rådighet, og de blir benyttet godt. Først en kort hilserunde på to øvrige fra personalet i tillegg til direktøren, pastor Rufino Lobo Alonso. Så en lynrunde med omvisning - stasjonslokalene er ikke store greiene - og deretter rett i studio. Internasjonale gjester skal settes pris på, helst med intervju på lufta. Det ble nok et minneverdig intervju. Alcides fungerte som tekniker, mens intervjuer var samme annonsør som jeg selv rapporterte i februar. Mine spanske formuleringer i hytt og pine fikk Alcides nesten til å trille av stolen av latter. Siden det gikk på lufta 8. juli 1996 tør jeg vel si det nå.
- Radio Madre de Dios tilhører CEMCOS, Centro de los Medios de Comunicación Social, en kirkelig organisasjon med omfattende virksomhet i Puerto Maldonado. Et helt kvartal rommet kirkebygg, kontorer og diverse sosiale aktiviteter, i tillegg til radiostasjonens lokaliteter i et lite hjørne. At man levde og virket fra hånd til munn virket åpenbart - jeg har ikke sett radio drevet under enklere former, ikke engang visse norske lokalradiostasjoner. Teknikken var minimal - og ganske gammel. Direktørens kontor var kombinert med platearkivet. De fikk mange rapporter fra Europa. De er svært takknemlige for returporto, men Alcides ba meg presisere at svarkuponger er umulig å anvende i Peru. Han foretrakk 1 $-sedler. I dette tilfelle kan jeg bekrefte at det er trygt.
Dette var alt vi rakk på de tilmålte 20 minutter. Ikke ett menneske på stasjonen snakket annet enn spansk. Min spansk har jeg beskrevet før. Presisjonsnivået i denne besøksrapporten er blitt deretter. Men det var likevel en stor opplevelse - det mest minneverdige stasjonsbesøk jeg har gjort. Alcides og pastor Lobo Alonso var meget forekommende, hyggelige og interesserte mennesker. Send dem en hyggelig rapport når sjansen byr seg!
Så føk vi på knallert i retning flyplassen, i håp om at flyet ikke allerede taxet ut til rullebanen. Vel, jeg trengte ikke bekymre meg. Vi forlot Puerto Maldonado om formiddagen - dagen etter...