Bernt ErfjordBoom av nye mottakere:
Bernt Erfjord
I løpet av våren er det sluppet ut en rekke nye radiomottakere på markedet. Noen av dem har vi allerede skrevet om her i bladet, men det forhindrer oss ikke i å gi en oppsummering. Flere produsenter satser på å lage utstyr du skal koble sammen med hjemme-PC-en, mens andre satser mer tradisjonelt på et "world band receiver" marked.
Tidligere har Fairhaven Electronics i Derby levert utstyr til luftfarten. Nå har de supplert med produksjon av en kraft-pakke av en kommunikasjonsradio.
Computeralderen er virkelig nådd inn i denne radioen. Inntil 57.000 enkeltopplysninger kan lagres i radioen, med frekvens, mode, stasjonsnavn osv. Oppbyggingen er ikke ulik databaser vi kjenner fra PC’en, og faktisk kan du benytte eksterne databaser til å mate mottakeren. Slike databaser kan enten kjøpes eller hentes ned fritt gjennom internet, og betyr at du kan betjene radioen på en helt annerledes måte. I stedet for å søke på frekvens, kan du be radioen finne Radio Norway, og den gjør det! En rekke sorterings- og søkefunksjoner er tilgjengelig. Selvsagt kan radioen opereres på "gammelmåten" også enten ved hjelp av søkehjulet eller inntasting av frekvens. En rekke trinnvalg på tuningen gjør sitt til at DX-ingen blir bekvem.
Dersom det maksimale antallet minner er mer enn du trenger, kan du gjerne frigjøre halve plassen til elektronisk lagring av lyd. Inntil fem minutter radio-opptak kan lagres internt i radioen! Softwareforbedringer kan enkelt lastes ned i radioen fra en hjemme-PC.
Mottakeren byr på alle tenkelige funksjoner, og dekker frekvensområdet 30 kHz til 40 Mhz med LSB, USB, CW, AM og sync-AM. Sistnevnte dessuten med automatisk volumkontroll som kompenserer for fading i signalet! Passbandtuning, noiseblanker, notch og andre finesser kommer som en selvfølge. Likeså fire separate timer-programmeringer og tidssoner knyttet mot bynavn.
Et eget antenneinntak er beregnet brukt på en kort ledningsstump som fases mot hovedinntaket for antenne. På den måten kan du radere ut en god del nærfeltstøy innomhus. teorien bak det er at den korte stubben fanger inn samme lokalstøyen (PC, TV, lysstoffrør etc) som utendørsantenna, men lite nyttesignal. Ved å fase disse mot hverandre i riktig forhold vil støyen elimineres. Snedig! Kanskje man kan tenke seg dette brukt også med to lange antenner for å fase ut uønskede signaler fra en retning, men favorisere signaler fra en annen?
For å summere opp, en imponerende mottaker med meget gode spesifikasjoner, i tillegg til et vell av bruker-funksjoner. Prisen er heller ikke avskrekkende tatt i betraktning hva du i realiteten kjøper. 800 pund skulle etter dagens kurs bli rett i overkant av 9.000 kroner. Noen kroner ekstra må nok avsettes til separat tastatur og eventuelle oppgraderinger, etter at gratis-oppgraderingene tar slutt. Endel tilleggsutstyr er ikke klart ennå. Det gjelder for eksempel en intern batteripakke som ventes klar i løpet av året.
ICF-SW-12 er betegnelsen på den nye lommeradioen fra Sony. Med en vekt på bare 240 gram, og mål på 11x7.4x3 cm er det så absolutt en hendig liten affære. Prisen er også akseptabel. I USA er den prissatt rundt 100 dollar, dvs godt over 700 kroner. Men til den prisen må du gi slipp på digital avlesning, og dermed er plutselig ikke lenger radioen så enkel å bruke. Den analoge skalaen er bare tre cm lang, og da sier det seg selv at det nesten blir som å lete etter den berømmelige nåla.
Når heller ikke lydkvalitet og mottakeregenskaper forøvrig er spesiellt gode, må vel SW-12 betegnes som et dyrt leketøy. SW-10 er fysisk noe større, men koster halvparten så mye som SW-12 og har bedre lyd og betjening. Plusser du på noen få kroner kan du i stedet for SW-12 kjøpe SW-40 som har digital avlesning med de fordeler det har i tillegg til bedre lyd! Ei enkelt stjerne er alt Media Network finner å kunne tildele SW-12.
Mottakeren dekker FM-båndet mellom 88 og 108 MHz, mellombølgen mellom 530 og 1600 kHz, og ni avgrensede KB-områder. Det meste av kringkastingsfrekvenser er inkludert i de ni områdene.
Tre stjerner i testen fra testlabben til Media Network er fasiten for den nye lommeradioen fra Telefunken, MR-1500. Den tyske leverandøren har satt bort produksjonen til en kinesisk fabrikk, men selve konstruksjonen er tysk. MR-1500 er litt større enn en VHS-kassett, og veier 628 gram inkludert to batterier. Telefunken har "kostet på seg" å bruke den mellomstore varianten av 1.5 V batterier. Det går ut over vekt og fysiske mål, men det er en økonomisk løsning. Levetiden på et slikt batterisett ble målt til 46 timer!
Prisen er oppgitt til rundt 700 kroner, og gir deg en bra radio med digital avlesing, et komplett FM-bånd med stereolyd, mellombølge som går opp til 1710 kHz, og komplett KB-dekning i områdene 2300-6300 og 7100-21850 kHz. Det er litt overraskende, særlig med tanke på at sentral-Europa er primærmarked for mottakeren, at ikke langbølge er blitt inkludert. Det er meget positivt for reiselystne at mottakeren lett kan stilles mellom amerikansk og internasjonal kanalavstand på MB. De samme globetrottere vil antakelig ha glede av at mellombølgen også dekker det utvidede båndet som etterhvert er tatt i bruk i Nord-Amerika og i New Zealand/Australia.
Sony ICF-SW-12 er ikke noe godt kjøp.
Det er lenge siden Telefunken hadde noen nyhet å by radiolyttere, og det er dessto hyggeligere å notere når det skjer. Telefunken er ikke spesiellt godt representert hos norske radioforhandlere, men det burde være mulig å spore opp en importør. Det finnes andre portable mottakere som bare koster noen få kroner mer, og som har fasilititeter som mangler på MR-1500, og som på endel områder overgår den rent teknisk.
Er du vant med "normale" tastaturradioer, vil MR-1500 være svært uvant i førstningen. Radioen har tastatur for valg av frekvens, men det sitter ikke i et fire ganger fem mønster (som på en telefon), derimot innenfor to rader med ni knapper i hver.
Telefunken MR-1500.
Mens Lowe-fabrikken fortsatt produserer vinnerproduktene HF-225E og HF-150 har produsenten innledet et samarbeid med AKD i Stevenage, Hartfordshire i England om en billigradio kalt SRX-100 i Lowe-versjon, og HF-3 under TKDs egen logo. Mottakeren retter seg klart inn mot nybegynnere innen KB-radio, men har fått med seg mange funksjoner like fullt. Mottakeren dekker 30 kHz til 30 MHz kontinuerlig, og gir deg valg mellom AM, USB og LSB. Oppløsning er 1 kHz, men med en +/- 800 Hz "clarifier". Båndbredden er oppgitt til 3.8 kHz for SSB og 6 kHz for AM. Steilhetsfaktor er ikke oppgitt.
Prislappen er hyggelig. I underkant av 1.900 kroner er prisen internasjonalt. Media Network gir radioen tre stjerner i sin test. Til å være en "strasjonær" mottaker er HF-3 svært beskjeden. 18.5x19x6.5 cm er de tørre fakta. Som de fleste andre nyere britiske mottakere har TKD valgt å levere strømforsyningen adskilt fra selve radioen. Det gir mindre støyproblemer, og minsker de fysiske mål. Det gir en meget kompakt mottaker brukt mot f.eks. bilbatteri.
Betjeningen er meget enkel. Fronten har et søkehjul, to mindre knotter for volum og "clarifier", og fire små trykknapper for de resterende funksjoner. Søkingen er kjapp. Dreier du sakte på hjulet endrer du frekvensen med 1 kHz trinn. Raskere søking gir 10, 100 eller 1000 kHz trinn.
Det skal ikke legges sjul på at dette ér en billigradio. Det viser igjen på relativt dårlig følsomhet, selektivitet og dårlige dynamiske egenskaper. Mottakeren er heller ikke spesielt frekvensstabil. Mottakeren har heller ikke mer enn ett frekvensminne.
AKD HF-3 selges primært i Storbritannia, mens Lowe distribuerer mottakeren i resten av verden som SRX-100.
Lowe SRX-100 eller AKD HF3, alt ettersom.
PC-basert mottaker fra Icom
Icom har nettopp lansert en PC-styrt mottaker på det japanske markedet. IC-PCR1000 dekker hele området fra 10 kHz til 1999 Mhz, og består av en metallboks med tilkobling til PC og antenne. Software følger også med til å kunne styre mottakeren. Prisen i Japan er ¥49.800, det vil si rundt 2.900 kroner.
Etter Icoms katastrofemottaker R1 er det mange som er skeptiske til bredbåndsutstyr fra denne produsenten.
Dette er hva du får i pakka fra Icom. En black-box, en strømforsyning, datakabel og antennetråd.
Vi har tidligere beskrevet den australske PC-radioen WinRadio, hvor alt er montert på et enkelt datakort som monteres inn i PC-en. Lyden kobles til datamaskinens lydkort, og mottakeren dukker opp på skjermen hvor den betjenes ved hjelp av menyvalg, tastaturet og musetasting.
Nå har produsenten sluppet ut en beta-versjon av den nye softwaren 2.03. En rekke nye funksjoner er lagt inn, blant annet en spektralanalysator. Dette kan være en nyttig sak. På denne måten kan en overvåke et større frekvensområde, hvor hver frekvens vil vise igjen som "nåler" ut fra en frekvensakse. Kraftige signaler gir lange "nåler", og du kan se når stasjoner kommer og går av lufta. Jeg kan se for meg at dette kan være nyttig i flere situasjoner. Ikke minst på VHF-båndet. Under FM-DX-ing vil du eksempelvis raskt se hvor på båndet det skjer "uvanlige" ting.
Ut over dette er en rekke av de kjente funksjonene fra tidligere software-versjoner forbedret. De som måtte være i besittelse av Winradio kan hente ny software via Internet.
Audio-surfer er navnet på nok en PC-basert mottaker. Denne er utelukkende en FM-radio, men kan vise seg å være et perfekt verktøy for den "proffe" FM-DXeren. Alt du behøver er PC med lydkort og en ledig 16-bits ISA eller VLB posisjon. Opp på PC-skjermen din dukker så¨en FM-radio opp, inkludert RDS! Radioen kan automatisk bygge opp sin interne database over RDS-stasjoner, og kan visstnok programmeres til å lete etter "nye" stasjoner. Hvilket funn for en FM-fantast! Det forutsetter selvsagt at stasjonene har RDS, men det er etterhvert blitt så vanlig at du ikke vil gå glipp av så fryktelig mange sjeldne stasjoner.
Uansett er det kanskje verd å bruke snaue 900 kroner på en slik utbygging av PC-en?
En større versjon av Audio-surfer byr på mye mer. Den er bygd for mottak av Astra Digital Radio sammen med en dertil egnet satelitt-tuner. Audio-surfer henter ut de digitale signalene direkte, og kan lagre dem på PC’en uten å gå veien om analog lyd. Også lyden fra FM-radioen kan lagres på PC’en. (12 timers høykvalitets lydopptak tar 1 GB diskplass).
Hvis en lar fantasien løpe og dessuten er programmeringsdyktig, kan en se for seg at PC-radioen kan stå på hele tiden og lete etter "nye" stasjoner, og spille inn en passende lengde lyd på harddisken, hvoretter du med jevne mellomrom kan sjekke opp i opptakene og trøkke ut rapporter. Virkelig sofa-DXing dette!
