-177 Tore Nilsen
-177 Tore Nilsen
"La Voz de la Capital Arqueologica de América" var det første jeg lærte om Cusco, av ingen annen enn Radio Cusco så tidlig som på begynnelsen av 60-tallet. Frekvensen var 6200 kHz, men stasjonen var "svart" som arvesynden, og QSL ble det aldri. Men nå i 1996 ønsker den meg velkommen til det som uomtvistelig er en arkeologisk hovedstad i Latin-Amerika.
Byen er blitt ett av de største turistmessige besøkspunkter på den sørlige halvkule. Innfallsport for alle som vil besøke Machu Picchu, Perus og kontinentets største turistattraksjon. Videre har byen gode forbindelser til Amazonas-bekkenet, sørover til La Paz og Bolivia og ellers alt som det fantastiske peruanske høyland har å by på av naturherligheter og historiske minnesmerker, først og fremst fra inkatiden og tidsaldrene før det, "gullalderen", bokstavelig talt. Cusco var hovedstad - og selve juvelen - i inkaenes rike, Tawantinsuyo.
Radio Cusco byr på "Ecos de Perú" en onsdagskveld, vår første i turisthovedstaden. Frekvensen er 1470 kHz. De sender hilsener i øst og vest og snakker om besøk fra hele verden. De har helt rett, men jeg tror de færreste besøkende lytter på dem. Det går mye i lokal musikk, herlige andinske toner, "¡nuestro folklårrrr!". Turistenes musikkmeny får jeg del i morgenen etter.
Vi kommer til frokost i en tynt besatt matsal på hotellet i grålysningen, og en kassettradio dunker discorytmer fra Radio Panamericana i et hjørne. FM, til og med... Jeg rusler bort og skrur litt og finner Radio Tawantinsuyo 1200 kHz med herlig andinsk. Men nei, fra kjøkkenregionen kommer en ferm kvinnelig representant for inkaenes etterkommere og utbryter med bestyrtelse: "¡Música huayño, Señor! Es música para los campesinos". Det var ikke passende kost for en gringo i hennes øyne.
Spansken min rekker ikke til noen veldig dyp forklaring, men hun skjønner at jeg har hørt dette før, i et land langt vekk, og at jeg er veldig glad for å være her og kunne lytte til nettopp denne musikken. Så huayño’en får fortsette, og vi blir perlevenner for resten av oppholdet. Sannsynligvis syntes hun ikke så verst om musikken selv...
Cusco er en virkelig spennende by, med fascinerende beliggenhet, alle inka-tidens minnesmerker og kolonitidens pompøse etterlatenskaper. Inkaens residensby - for inkaen var kun én, Solens sønn og representant på jorden, og således hersker over inkariket. Francisco Pizarro nådde hit i 1533, og alt gullet han oppdaget avstedkom vanvittig grådighet og ødeleggelseslyst. Nåja, gull og indianske skatter forsvant, men all menneskeslaktingen bør vel vi europeere dvele mer ved.
Inkatiden er pussig nok en kort epoke i historien. De egentlige inka-fyrstene hersket over en periode på knapt 100 år, en periode som kulminerte en utrolig utvikling fra mer primitive samfunn på høysletten i dagens Peru og Bolivia. På sitt største ved begynnelsen av det 16. århundre strakte dette riket seg fra Ecuador i nord til det nordlige Chile i sør. Med en styrke på noen få menn - 179! - "invaderte" de spanske konkvistadorer under Pizarro, "svinet fra Extremadura", dette krigerriket, red til hest fra kysten og opp til Cajamarca og utmanøvrerte inkaen og hans hær på mange tusen mann. En utrolig historie. Inkaen het Atahuallpa, et navn som også går igjen i radiostasjonssammenheng i dag, f.eks. Radio Atahualpa 1380 kHz i Cajamarca.
Han ble imidlertid ikke den siste inka. Dét ble Túpac Amaru, et navn som har inspirert geriljabevegelser i vårt århundre, nå sist dem som sto bak ambassadeokkupasjonen i Lima i vinter.
Vi legger snart Cusco bak oss for noen dager og busser en rimfrossen morgen (- 5 C!) over til den hellige dal og Rio Urubamba. Vi skal gå "Camino del Inca". I 5 dager klatrer vi opp og ned på smale fjellhyller og overnatter i telt. Uforglemmelig opplevelse. Turen ender i Machu Picchu, hvor turiststrømmen vel er på sitt sterkeste sør for Ekvator. Sony’en får fri på bunn av ryggsekken - det er intet nevneverdig liv på båndet. Heller ikke Radio Quillabamba 1210 kHz. Byen befinner seg rett tundt neste sving i dalen, men her er det flere tusen meter fra topp til bunn og ikke veldig gode lytterforhold. Radio Quillabamba er velkjent fra KB (5025 kHz), og et besøk frister meget, men blir umulig å gjennomføre. Bare jernbanen fører videre ned langs elva og regulariteten er så som så.
Vi nyter i stedet det hellige fjell Salcantays mektige snøkappe, bl.a. ved soloppgang. Fjellet er regionens høyeste, med religiøs status, og har gitt navn til en masse, bl.a. Radio Salcantay (1080 kHz) i Cusco. - 5. juli er vi tilbake i Cusco, og så står jungelen for tur, nærmere bestemt Madre de Díos og mitt første stasjonsbesøk..