Bernt Erfjord.Radio Stella Maris med konsesjonsøknad:
Bernt Erfjord.
I månedskiftet april/mai mottok Kulturdepartementet og Statens Teleforvaltning søknad fra Radio Stella Maris om konsesjon til å starte en ny mellom- eller langbølgesender fra norsk jord, nærmere bestemt sørvest-Norge. For at Radio Stella Maris skal lykkes i å nå sin målsetning, forutsetter det at en rekke brikker faller på plass. Får en tildelt en bra frekvens med høy nok effekt, og lov til å bygge høye nok antenner, eventuelt gjøre dem retningsbestemte, skulle det absolutt være mulig. Det er lagt mye arbeid i å vurdere markedet på de britiske øyer og Nederland, og man peker på flere nisjer som ikke er dekket opp i dagens radiotilbud.
Konsesjonssøknaden skisserer alternative modeller for en tildeling, men legger vekt på at det er snakk om sendinger beregnet på et internasjonalt publikum, primært rundt Nordsjøbassenget. Radio Stella Maris er navnet på konsesjonsøkeren, mens driftselskapet går under navnet Ocean Lighthouse Broadcasters, i dagligtale kalt C-AM. Man ser for seg en trinnvis oppbygging, og søker om én mellombølgefrekvens og én langbølgefrekvens. De to senderene vil da ha hver sine sine on-air navn, men drives av C-AM.
Søknaden er nok ikke helt enkel for saksbehandlerene i Kulturdepartementet og Statens Teleforvaltning. Det er nemlig helt nye tanker som bringes fram i norsk medievirkelighet. Så langt jeg kjenner til har det ikke tidligere kommet søknader om å benytte AM til kommersiell radio her i landet. Derfor blir dette en prinsippiell sak for myndighetene, og for saksbehandlere som er vant til lokale FM-stasjoner, vil en måtte tenke ganske anderledes.
Usikkerheten kan slå negativt ut for søknaden, ved at man velger den enkleste veien ut av et problem, ved bare å avslå den. Hvilken rolle NRK vil ha i dette bildet er også usikkert. De har så langt hatt monopol på AM-kringkasting og internasjonale sendinger fra Norge.
Alle disse forholdene har Radio Stella Maris vært fullt klar over, og legger i sin søknad vekt på å få frem at de prosjekterte stasjonene ikke vil være en konkurrent til NRK og andre norske stasjoner, at nettopp salg av ledige AM frekvenser til private selskaper er svært vanlig i store deler av Europa, og dessuten er grundige i sine analyser av tekniske muligheter, programformater og nisjer i markedet.
Umiddelbart er nok langbølge det enkleste for departement og teleforvaltning å forholde seg til. Norge sitter nemlig for tiden på to høyeffekt frekvenser som ikke er i bruk. Dersom ikke Norge benytter dem snart, er muligheten absolutt til stede for at vi kan komme til å miste tildelingene til andre land som desperat ønsker å benytte dem. Både 153 og 216 kHz vil være meget interessante for eksempel for britiske myndigheter.
I flere nord-europeiske land har statlige kringkastere forlatt sine MB og LB-frekvenser, som deretter er solgt til kommersielle stasjoner. Dette er et poeng Stella Maris griper fatt i i sin søknad. Primært ønsker man å få tildelt frekvensen 153 kHz. Frekvensen var i bruk for Tromsø i en årrekke, og det forelå i sin tid planer om en ny 1.2 MW sender på Vanna i Troms. NRK skrinla imidlertid disse planene for mange år siden.
I tillegg til langbølge ønsker søkeren å få tildelt en MB-frekvens, primært på en lav frekvens. Her får nok teleforvaltningen mer panikk. Norge har for tiden ikke noen ledige MB-frekvenser, hvertfall ikke med en effekt som vil være tilstrekkelig for Stella Maris. Det har vært press fra Flygerforeningen, Luftfartsverket og andre for å få lagt ned Vigra-senderen på 630 kHz. Dette er en frekvens Stella Maris svært gjerne kunne tenke seg å overta.
Hvis Stella Maris skal tildeles en frekvens som for tiden ikke disponeres av Norge, må det internasjonale samtaler til mellom de respektive teleforvaltningene. I søknaden fokuseres det særlig på Sverige, hvor det finnes flere "ledige" frekvenser med høy effektgrense.
Spørsmålet er bare om Sverige er spesiellt interessert å gi fra seg frekvenser til Norge. De har som kjent allerede begynt å se på muligheten for selv å selge MB-frekvenser til private radiostasjoner. Dette er i første omgang lav-effektere, men høyeffektere kan jo komme.
Initiativtaker til Stella Maris er ikke ukjente Svenn Martinsen. Prosjektet er blitt arbeidet fram gjennom flere år, men først nå har tiden vært moden for å kunne få gjennomslag for slike planer. Selskapet har videre knyttet til seg ekspertise innen datateknikk, senderteknikk og jus i tillegg til personer med erfaring fra norsk lokalradio. Prosjektet bygger på flere års grundige studier av radiomediet.
Det å bygge en langbølgesender er en kostbar affære. Det blir nødvendigvis litt dimensjoner over antenne, og driftsutgiftene er heller ikke ubetydelige. Dekningskartene C-AM har fått laget viser at 100 kW på 153 kHz fra sørvest-landet vil gi brukbart signal i hele det aktuelle området nattestid, mens det på dagtid ikke vil komme særlig langt inn fra kysten av Skottland/England. Med 250 KW vil en dekke det aller meste av Skottland og England, sør-Sverige, Benelux-landene, Danmark og deler av Frankrike og Tyskland.
Tatt i betraktning den effekten en tilfører senderen, og som kommer til å utgjøre en betydelig del av driftsutgiftene på en slik radiostasjon er likevel LB langt å foretrekke framfor MB. En frekvens rundt 600 kHz fra samme sendersted vil gi dårligere dagdekning med 1000 kW enn 100 kW på 153 kHz vil gi.
Dekningskartene er beregnet med et signal på 0.5 mV/m, noe som nok er i minste laget for den vanlige lytteren. Vi skal huske på at med Storbritannia og Nederland som primærmål for sendingene, vil en måtte sloss mot kraftige lokale stasjoner. Det er derfor uaktuellt å satse på lave effekter. Radio Stella Maris søker derfor om maksimal effekt, dvs 1.2 MW på langbølge, og 1.2 MW eller 600 kW på mellombølge.
Det som er viktig å merke seg er at med en slik effekt vil en få et bra signal på de britiske øyene og Nederland som er primærmålet for sendingene. Det bor tilsammen 80 millioner innenfor dette området, og bare en liten lytterprosent vil utgjøre ganske mange lyttere.
Bruken av langbølge i dette området vil også være uproblematisk. Landene har tradisjon for å lytte på LB, og det sier sitt når en ser på de formidable lyttertallene en stasjon som Atlantic 252 fra Irland har i Opp mot fem millioner briter lytter på denne stasjonen. Langbølgen er dessuten mindre katotisk å finne fram på, i forhold til mellombølgen som i Storbritannia koker over av stasjoner.
C-AM ønsker å være på lufta hele døgnet, med tildels separate programmer på de to frekvensene det søkes om. De to stasjonene vil da kalle seg for Cruisin 153 og 600 AM Big Surf. Innholdet i kanalene blir konsentrert om musikk innenfor en countrypreget sjanger eller Forty years of Favourites, og vil også ha en god porsjon contemporary og musikk med kristent tilsnitt. Deler av dagen vil stasjonen også leie ut sendetid til kristne programmer. Man ser for seg å bli et nordeuropeisk fyrtårn, á la Caribbean Beacon, Caribbean Radio Lighthouse og andre som vi kjenner fra andre siden av Atlanteren. Den kristne profilen er nedfelt i formålsparagrafen til selskepet.
Radio Stella Maris legger vekt på at AM-krinbgkasting ikke er gammeldags, og viser til at nettopp AM har hatt en oppsving i våre nærmeste naboland. Ny teknologi, gjerne AM-stereo (som nå blir testet av Radio Bleu i Frankrike) og digital AM er forhold som tilsier at AM absolutt er liv laga.
Driften av C-AM nettet skal dekkes inn av reklamesalg, sponsing og altså salg av sendetid. Med den målgruppen man har, ser også C-AM den norske turistnæringen og eksportbedrifter som meget aktuelle kundegrupper.
Totalt vil et sendeklart C-AM koste minimum 30 millioner kroner. Dette er penger som naturligvis i øyeblikket ikke ligger på bordet, men selskapet har hatt kontakt med en rekke investorer som er interessert i å gå inn i prosjektet når en konsesjonsavtale eventuellt foreligger.
I konsesjonssøknaden har ikke Radio Stella Maris fremmet forslag om ett konkret sendested. Det å bygge en stor lang- og mellombølgesender er ikke det enkleste en kan gjøre i forhold til miljøhensyn og reguleringsplaner. Derfor har man konsentrert seg spesiellt om Forsvarets nå nedlagte DECCA-anlegg. Disse senderanleggene var del av et stort nettverk av sendere som ble brukt til navigeringsformål, men er innehentet av ny og bedre teknologi. Ved å overta et eller flere DECCA-anlegg fra Forsvaret, vil C-AM enten kunne benytte eksisterende master, eller hvertfall sette sine master på samme sted. Mest aktuelle DECCA-anlegg for C-AM er Hodne på Klepp og Ågotnes i Fjell kommune på Sotra. Grunneierene er så langt positive til planene.
Noe svar på om det blir noe av planene til C-AM får vi neppe de første månedene. Saken må sannsynligvis vandre gjennom mange saksmapper før det foreligger et endelig svar på om konsesjon gis. Deretter vil det bli nye runder med ulike nasjonale og lokale instanser. Og til sist må det økonomiske fundamentet komme på plass.
