| Januar 1997: Uvær i Repparfjorden
|
| Som antydet i forrige
DX-News ble neste tur til Repparfjorden påbegynt
allerede 3. januar - som vanlig uten annet selskap enn de
vanlige RX'ene + naboen Gjenvald med hunden Tinka. Dette skulle bli et opphold med et par opplevelser utenom det vanlige. Det startet med antennearbeide. Siden forrige opphold hadde det vært omtrent sammenhengende snøvær og dybden var enkelte steder godt over én meter og mer skulle det bli. Mens gjengen nede på Lista hadde vårlige følelser, var truger det beste fottøyet i nord. Med dette som underlag ble antennearbeide en kondisjonsprøve, og det tok flere dager før de nødvendige meter var på plass. Heldigvis er det mye småbjerk som egner seg som feste for antennetråden. Etter en periode med gode lytterforhold i Syd Norge var det store forventninger til denne turen. Allerede den første dagen, lørdag 4. var det på tidlig morgen indikasjoner på at noe var på gang, men det kom aldri lengre enn noe vest for de store sjøene. Rutinen jeg har etablert er: Ut fra den "gamle" Drake R4 (som har notch), gjør jeg opptak på en liten Panasonic kassettspiller. Den er lett å få med i bagasjen og koster ikke allverden. Signalet fra mottakeren går via en 10 kohm motstand inn på mikrofoninngangen. Den andre mottakeren, Lowe 225 Europa, brukes til å lete frem aktuelle stasjoner. Jeg har bare én antenne, men R4 er slik konstruert at den har uttak for tilkobling av en ekstra mottaker. Tirsdag var værmeldingen ganske dyster med melding om mer snø og sterk storm. Den kom onsdag ettermiddag med full styrke. Torsdag morgen var eneste utgang gjennom et vindu, - resten av hytta var blitt en snøhule. Det stormet aldeles forferdelig, og veiene rundtom ble etterhvert stengt. Onsdag kveld var det merkelig stille i mellombølgen og torsdag morgen et totalt fravær av NA-stasjoner. T.o.m. NRK via Kvitsøy på 1314 fadet ut. Var det stormen eller noe annet? Svaret fant jeg i Aftenposten omlag en uke senere: - Et kraftig utbrudd på solen skapte globale kommunikasjonsproblemer - så også i Repparfjorden. Det ble lange timer. Mens stormen var på sitt verste gikk altså bunnen ut av mellornbølgen. Tragisk. Lørda morgen var det bedring, men jeg avsluttet oppholdet etter råd fra naboen. Veien inn til Hammerfest ble åpnet for kolonnekjøring, og nytt uvær var varslet. Konklusjon: - Til tross for et forkortet opphold med mange viderverdigheter ble det 18 rapporter til mer "vanlige" stasjoner fra Atlanterkysten vestover til Manitoba og South Dakota. Det var helt klart bedre i desember, neste tur kanskje 3 uker i november-desember? |