Desember 1996:

Ny ekspedisjon til Repparfjorden

Tore B. Vik

Til tross for at det ved forrige besøk i Repparfjorden var mye støy fra lokale kilder, var jeg igjen på plass fra 4. til 10. desember. - Med i bagasjen denne gangen var 100 meter med coax som skulle bringe antennen ut av støysonen. Trodde jeg.

For den som har lest så langt, henviser jeg til DX-News nr 2 i fjor for nærmere beskrivelse av lokalisering, topografi, antennemuligheter og andre særegenheter.

Slike besøk starter vanligvis med antennearbeide. Første dag, 4. desember, startet dette ved 9-tiden i kuling og snøvær, og det tok dagens lyse periode å få ut 400 meter med antenne pluss de omtalte 100 meterene coax, samt en balun.

Etter en del prøver og forsøk ble støynivået redusert til akseptabelt på frekvenser over 650 kHz, og så var det bare å vente på det som skulle bli den store opplevelsen. Været klarnet, og sannelig, opp mot nord var det et så merkelig lys. Nordlys, selvfølgelig. Et illevarslende tegn. Lytterforholdene ble ikke ssom forventet det første døgnet.

Heldigvis ble radioværet bedre mens det fysiske etterhvert slo om til sterk kuling og snø.

Det startet på kvelden 6. desember. De første stasjonene begynte å fade inn ved 2230-tiden (CHCM 740). Det fortsatte gjennom natten pluss halve dagen. Den siste som fadet ut var KOA 850 ved 14-tiden. 8. og 9. var noenlunde tilsvarende uten de helt store overraskelsene. 10. desember var det nedrigging for å få alt på plass igjen på en skikkelig måte, klar til bruk ved en senere anledning.

Det ble bare en antenne denne gangen. 400 meter tettet mot 130 streker (motsatt av 330) - det er terrenget som tilsier en slik løsning. Antennen fungerte meget bra mot prærien og vestkysten. Neste gang legger jeg på 10 streker (340) - alt målt med kompass med 400-inndeling.

Et problem var den lokale sabotøren som gjorde sitt til at antennen ble forkortet. Antennen var på et punkt nesten i bakkenivå, og der hadde en hare kappet den på flere steder. Sporene var ikke til å misforstå.

Mottakerne var som tidligere en Lowe HF-225E og den gamle Drake R-7. Med to mottakere ble det anledning til også å følge med i kortbølgen, men det var lite av interesse fra Asia og Stillehavet.

Som jeg observerte i januar 1996, var det mye latinamerika midt på dagen. Bl.a. hørte jeg Radio Tezulutlan (4835) med oppstart kl. 1100 UTC, og den fadet ut omlag 1230, mens velkjente Radio Atlantida (4790) forsvant ved 1130-tiden og Radio Cultural (3300) såpass sent som 1100.

Resultatet ble omlag 25 timer med opptak som skal bearbeides. Jeg fikk ikke med meg KXBT fra Vallejo CA som nå sender på 1630 kHz og er hørt i Sverige/Finland.

Med såpass lang reise blir fem aktive dager litt for lite. Neste tur er planlagt med avreise 3. januar og da med noen flere aktive dager (9) til disposisjon.