Ren muskelkraft er alt du behøver:

Radio uten strøm og batterier

Bernt Erfjord

Er du av den typen som bare MÅ ha elektrisk ostehøvel, hansker som blinker når du beveger fingrene og fjernkontroll på dusjen. Da er kanskje Freeplay produktet for deg. Kjekk å ha, og aldeles gratis i bruk.

Jeg snakker om en verdenssuksess fra firmaet Baygen med base i Sør-Afrika. Det var den britiske oppfinneren Trevor Baylis som fikk idéen som han senere fikk realisert da han fulgte med på en BBC-dokumentar om AIDS-problemet i Afrika. Han spratt opp fra stolen og inn i oppfinnerhulen sin. Idéen var enkel, og fulgte følgende tankerekke:

Det som trengs i den tredje verden er informasjon. Radio er en god kanal for informasjon. Folk i den tredje verden har i mange områder svært lite penger.

De samme folkene har ikke råd til eller tilgang til batterier og strøm. Konklusjonen ble å lage en billig radio som ikke trenger strøm og batterier! Oppfinnelsen vant nylig BBCs Design Award.

De fleste trodde mannen var blitt tullerusk. Men han fikk det til. Løsningen var en ganske enkel radiokonstruksjon som kunne stått i en hvilken som helst liten lommeradio kombinert med en generator drevet av en opptrekksfjær.

Baylis sitt engasjement for den tredje verden og de som er dårlig stilt går også lenger enn å være et stort potensielt marked. Han valgte å etablere produksjonslokaler i Milmerton like utenfor Cape Town i Sør-Afrika. En stor del av de som arbeider med å montere radioene er dessuten handikappede som ellers har hatt problemer med å få arbeid.

Når Baylis i tillegg markedsfører hele virksomheten nærmest som en stor veldedighetsaffære kan det synes vel rosenrødt. Selvsagt driver BayGen forretning, og forretningen går godt.

Etableringen var av en slik karakter at den umiddelbart fikk politisk og økonomisk støtte fra en rekke internasjonale hjelpeorganisasjoner og internasjonale utviklingsfond. British Overseas Development Administration, Liberty Life Foundation og Kagiso Trust er de tre organisasjonene som har ytt mest til å bidra til en startkapital på rundt seks millioner kroner.

Fabrikken stod klar senhøstes 1995, og det var meningen å etterhvert komme opp i en produksjon på rundt 20.000 radioer i måneden. I løpet av det første året solgte bedriften 114.000 enheter, og de 110 ansatte lager nå 25.000 radioer hver måned. Ironisk nok selger BayGen mest radioer i Europa og USA til tross for sin ideelle målsetning om å bidra til folkeopplysningen i den tredje verden.

Litt av svaret på dette forholdet ligger i skyhøye importavgifter i mange afrikanske land. I USA og Europa er derimot radioen en morsom sak for alle Mr. Gadgets. «Har du sett denne duppeditten. En slik må du ha!» En regner med at det finnes rundt 12 millioner slike Mr. Gadgets bare i USA, så markedet er absolutt til stede. Radioen er også utmerket for friluftsfolk, siden den ikke trenger batterier. Riktignok veier radioen 2.5 kg, så noen utpreget lommeradio er den nok ikke. Men til hytta på fjellet hvor det ikke er strøm er den bortimot genial.

Miljøorganisasjoner som Greenpeace har også uttalt seg positivt til radioen, siden den så absolutt er miljøriktig. Mottakeren er sant nok produsert i plast, men den er gjenvinnbar og batterier er et mye større miljøproblem for andre mottakere , som selvsagt også er fremstilt i plast. Det er snakk om at Greenpeace skal markedsføre radioen i 1997.

Salget i USA og Europa er foreløpig en sikkerhet for videre produksjon, og fabrikken tjener godt på apparatene som selges hit. Dette skal subsidiere salget av radioer i blant annet Afrika. Siden mange land har høye importavgifter og et dårlig utbygd salgsnett for produkter av denne typen, går tankegangen hos BayGen nå i retning av å spre radioene på andre måter.

Nå håper man på å kunne inngå i store nasjonale og internasjonale hjelpeprogrammer innen opplysningsarbeid. Organisasjoner som det internasjonale Røde Kors og UNICEF er blant de aktuelle kjøperene av Freeplay. Undervisning og informasjon er viktig for mye av det hjelpearbeidet som utføres, og radio er meget effektivt til å nå store og spredte befolkningsgrupper, såsant de har apparater å lytte på. Målet er at slike organisasjoner kan være interessert i å kjøpe et stort antall mottakere som så deles ut gratis til målgruppene. Stykkprisen fra fabrikken blir da lav. Det er naturlig ut fra volumet og at fabrikken ikke behøver et kostbart markedsførings- og salgsnett. Det har allerede blitt kjørt slike kampanjer i bl.a. Bosnia og Rwanda.

Andre anvendelsesområder kan være i sammenheng med reklame. Nylig bestilte Coca Cola et parti røde radioer med logo til gratis utdeling til de som hadde samlet tre ulike Colamerker fra brusflaskene. Denne kampanjen gikk i Uganda, Tanzania og Kenya.

Jeg har ikke hørt at Freeplay er i salg her i Norge, men det er mulig den kan ha blitt importert av forretninger som spesialiserer seg i importvarer fra den tredje verden. Det er tilfelle i endel andre land i Europa. Endel store butikkjeder i Storbritannia og USA selger Freeplay. Mottakeren burde ha et marked også hos oss.

Prislappen varierer mellom de ulike forhandlerne. I Canada er den registrert til rundt 700 kroner, i Nederland til 650, mens Harrods i London skal ha nærmere 900 kroner. Eksportprisen fra Sør-Afrika er ifølge Media Network litt over 300 kroner.

Enheten med fjær og strømgenerator opptar over halvparten av plassen i radioen som måler 40 x 32 x 18 cm. Det er med andre ord en normalt stor reiseradio det her er snakk om. Vekta er som før nevnt 2.6 kilo. Generatoren er konstruert slik at den leverer konstant 3 volt enten fjæra er helt trekt opp eller nesten utløpt. Ifølge produsenten skal du kunne trekke opp radioen på tjue sekunder, og da kan du lytte på radioen i en drøy halvtime før du må til å trekke den opp igjen. Gidder du ikke det, kan du bruke en ekstern 3 volts strømforsyning.

I likhet med et urverk er det noe mekanisk støy fra generatoren. Den durer. Støyen er midlertid redusert betraktelig i forhold til de første radioene som ble sendt ut. De hadde tannhjuloverføring av kraften fra fjæra til generatoren. Nå er dette byttet ut med remdrift som gir mye mindre støy.

Som enhver reiseradio har også Freeplay to antennesystemer, en innebygd ferrit-antenne for mellombølge og en uttrekkbar teleskopantenne for FM og kortbølge. Det skal også være mulig å koble til en ekstern KB-antenne.

Radioen dekker det vanlige FM-båndet og en utvidet mellombølge (520 til 1700 kHz) det siste med klar adresse til USA og Australia som er i ferd med å utvide mellombølgen. Når det gjelder kortbølge finnes radioen i to versjoner. A-versjonen som primært er rettet mot Afrika, Asia og Sør-Amerika dekker bl.a. tropebåndene mens B-versjonen nok er den som selges mest til Europa og Nord-Amerika. Frekvensområdene er hhv. 3.3 til 12 MHz og 5.8 til 18 MHz for de to versjonene.

Noen DX-radio er selvsagt ikke Freeplay, men så er da heller ikke prisen noen DX-radio pris. Selve radiokonstruksjonen er enkel. Det er en helt kurant reiseradio med ordinær ytelse på FM og mellombølge.

Særlig brukbar til å lytte på annet enn de aller sterkeste og vanligste stasjonene på kortbølge er radioen neppe. Det er bare «gammeldags» analog skala, og nøyaktigheten på denne er svært omtrentlig. På FM og mellombølge finner du nok fram relativt greit, men når hele kortbølgen befinner seg på en heller kort skala, sier det seg selv at nytteverdien er heller lav. Følsomheten skal være ganske bra, særlig på mellombølge.

De første radioene kom i grå utførelse, mens det aller meste er gått ut i svart. I forbindelse med Cola-serien med røde radioer, har man imidlertid tenkt å utvide fargevalget ytterligere, særlig med tanke på det amerikanske og europeiske markedet.

Foreløpig ønsker ikke BayGen å utvide produktspekteret sitt i vesentlig grad. Først vil de etablere seg med tyngde med det produktet de allerede har. Små forbedringer gjøres fortløpende. Blant annet er det målet innen kort tid å ha doblet driftstiden for hvert opptrekk. Det er fullt mulig å bygge opp en mer påkostet radio rundt den samme trekkopp-generatoren, for eksempel med digital avlesning, men dette får komme senere, sier man ved BayGen. Det som ligger nærmest i løypa er å starte produksjon av en lommelykt basert på den samme opptrekks-generatoren.

Foreløpig nøyer man seg med forsiktige utvidelser ved den eksisterende fabrikken i Sør-Afrika, men det har vært snakk om å starte en liknende fabrikk også i Sør-Amerika.

Referanser på Internet: http://www.rnw.nl/en/pub/rxshop/freeplay.htm og http://www.freeplay.pair.com/