Vi tester FM tunere

Pioneer F-504 og F-304

Hans-Christian Holdt

Blant de mange delikate FM-tunere på markedet ser vi denne gangen nærmere på Pioneer som er ute med en serie RDS-radioer. Nedenfor følger noen inntrykk etter å ha prøvet tunerne F-504 og lillebror F-304 over noen uker. Hovedforskjellen ligger i utstyrsnivå og tuner-delen som i 504 er en Digital Direct Decoder Synthesiser Tuner, mot en Quartz-PLL Synt.Tuner i 304.

Apparatene gir et godt førsteinntrykk med solid finish, lettleselige display og gode tekniske data. Felles er RDS, båndbreddefilter, kombinert mono/muting av, 4 x 10 forvalg, navnsetting av stasjoner i minnet og ulike søkesystemer, hvorav det tradisjonelle søkehjulet er med på begge.

Den dyreste modellen har også bl.a. to antenneinnganger og et display som gir samtidig visning av frekvens og RDS-informasjone.

I bruk har begge tunerne fyldig lyd og så like mottaksegenskaper at det kun er marginal forskjell selv på svake stasjoner (anvendbar følsomhet på 1,1 mot 1,2 uV). Og nettopp de svake stasjonene håndterer Pioneer'en godt.

Foruten mine faste nærradioer i nabofylkene tok den fra Oslo inn lokale SR sendere på svenskekysten (300W) i hele testperioden. Særlig var 504'en god her fordi søkingen kan "gires" ned til 25 kHz, som med smal båndbredde og mono gir flere åpninger i båndet der det kan søkes i skyggen av andre sendere. Alle innstillingene kan lagres i minnet.

RDS'en viste seg også å fungere på lavere signal enn andre tunere jeg har prøvet. På en S-skala 1-7 var det mulig å få ut RDS og teletext-meldinger allerede når signalstyrken blafret mellom 1 og 2. Pioneen synes å ha valgt en fornuftig løsning uten RDS-muting, slik at tegnene vises selv om signalet ikke er sterkt nok til å dekode korrekt. Selv en svak dansk sender kunne derfor identifiseres med navn, selv om det medfølgende "programbladet" slet med skrivefeil.

En annen RDS-finesse var autolagring av de 20 sterkeste RDS stasjonene. Ved å kjøre den under distrikssendingene lagret apparatet f.eks. alle de regionale senderne på Østlandet med navn. Sikkert en nyttig funksjon på en dag med sterke åpninger mot Europa?

Displayet på 504 er stort og klart med separat visning for frekvens, RDS-tekst og mye annet. Tekstmeldingene løp over skjermen og viste programnavn, musikkstykke, komponist og mye annet. Men S-meteret fungerte mere som en AV/PÅ-bryter med (for) sterk signaldemping utenfor senterfrekvensen. Her hadde det vært god hjelp i et center-meter eller pilangivelse mot senter slik engelske tunere ofte har benyttet

Autosøk i mono/narrow fungerte rimelig bra og stoppet på svake signaler. Problemet er alle sterke lokale sendere som ikke er av interesse (på tide at noen introduserer DX-verktøyet "omvendt muting"?). En søkevariant er gjennomløping av minnene. Ved å lagre "DX-stasjoner" i en 10-serie får du raskt et bilde av forholdene og en indikasjon på om du bør tilbringe kvelden på P3 eller ved søkern.

Men rom for forbedringer fantes også. Søkehjulet var uten masse til å sveipe over skalaen. Det måtte dreies kontinuerlig med stopp så snart du slapp hjulet. I tillegg var det selvfølgelig søkemuting (som nok kan klippes vekk). Direkte frekvensinntasting krevet godt arbeidslys da 504-tastene var mikrosmå og skrifttypen liten og svak. For meg fungerte det bare i dagslys. Også S-meteret kunne vært bedre. Nå viste det fullt utslag nøyaktig på senterfrekvensen og minimalt utslag rett på siden. Signalvisningen stod ikke i forhold til lydinntrykket og var derfor til liten hjelp i søkingen.

Som oppsummering er det ingen tvil om at de to Pioneer tunerne er meget gode radioen med mottaksegenskaper og RDS av god klasse. Samtidig har de, som de fleste andre tunere, begrensninger i brukervennlighet for den søkende DX-eren. Selv om de fungerer aller best i stereoracket, er de likevel blant de beste tunere en DX-er kan utøve sin hobby på.